Norge må slutte å snakke grønt og begynne å handle – Follum-prosjektet må realiseres
Vi hører det hele tiden: Norge skal satse på grønn industri, skape arbeidsplasser og bygge fremtidens verdikjede. Men når vi får en sjanse til å gjøre nettopp det – med Billerud Viken på Follum – stopper vi oss selv. Hvorfor? Fordi vi tolker et EU-direktiv så rigid at vi lammer vår egen fremtid.
Dette er ikke en fabrikk fra 1970-tallet. Dette er en investering på over tre milliarder kroner, med beste tilgjengelige teknologi, biogass, varmegjenvinning og planlagt karbonfangst. Det er et prosjekt som kan gjøre Norge til en ledende aktør i bærekraftig emballasjeproduksjon – et produkt som erstatter plast og kutter klimagassutslipp globalt. Og det gir hundrevis av arbeidsplasser og liv til lokalsamfunn.
Likevel sier vi nei. Ikke fordi prosjektet er dårlig, men fordi vi har gjort «ingen forringelse» til et absolutt dogme. Sverige og Finland – våre naboland – følger samme EU-regelverk, men de gir tillatelser med strenge vilkår, overvåking og krav om forbedring. De bygger fremtiden. Vi bygger byråkrati.
Hvor mye står på spill?
Dette handler ikke bare om én fabrikk. Det handler om Norges troverdighet som industrinasjon. Samtidig som EU innfører toll på norske ferrolegeringer – en eksport verdt over 20 milliarder kroner årlig, tilsvarende 0,8 % av Norges totale eksport – velger vi å stoppe vårt største grønne industriprosjekt på fastlandet. Hva slags signal sender vi til investorer og arbeidsfolk? At Norge er et land for festtaler, ikke for handling.
Vi må våge å si JA
Vi må gi Follum en sjanse. Vi må praktisere regelverket som våre naboland: risikobasert, ikke rigid. Vi må lage en nasjonal modell for grønn industri som sikrer både natur og arbeidsplasser. Og vi må gjøre det nå – før prosjektet flyttes ut av landet.
Norge må slutte å snakke grønt og begynne å handle. Follum-prosjektet må realiseres. Hvis vi lar dette gå fra oss, taper vi ikke bare en fabrikk – vi taper fremtiden.
