Milliardtap og skyhøye strømpriser – hvem styrer egentlig norsk energipolitikk?
Norge har i dag et stort kraftoverskudd, men likevel betaler vi strømpriser på europeisk nivå. Hvorfor? Fordi energipolitikken styres av EUs marked og regelverk gjennom EØS-avtalen.
Vi er juridisk bundet til EUs energipakker og energibyrået ACER. Det betyr at Norge ikke kan begrense eksport, kutte kabler eller prioritere nasjonale behov. Høyeste pris i det europeiske markedet gjelder – også for oss.
Tall fra Statnett og SSB viser at Norge i 2025 eksporterte 28,1 TWh strøm, mens vi importerte bare 2,76 TWh. Nettoeksporten på 25,35 TWh er historisk høy. Vi har altså ikke kraftunderskudd – vi har mistet kontrollen.
Når NTNU-professorer foreslår havvind og kjernekraft som løsningen, må vi spørre: Løsning på hva? Kraften fra nye anlegg vil uansett gå inn i EUs system og prises etter europeisk betalingsvilje. Elektrisitet er en vare i EØS-retten, og Norge kan ikke innføre særskilte eksportbegrensninger. Havvind og kjernekraft vil derfor styrke Norges rolle som forsyningsland for EU – ikke sikre billig strøm til norske husholdninger.
Krisen vi står i handler ikke om mangel på kraft, men om mangel på kontroll. Så lenge EØS-avtalen ligger fast, vil norsk energipolitikk være et tannhjul i EUs grønne maskineri. Skal vi ta tilbake styringen, må vi stille det eneste spørsmålet som virkelig betyr noe: Skal Norge fortsatt være underlagt EØS-regimet – eller skal vi ta tilbake kontrollen over vår egen energiforsyning?
