Inkassosakene eksploderer – men ansvaret plasseres feil
Inkassosakene øker kraftig i Norge. Stadig flere vanlige mennesker havner i betalingsproblemer. Likevel later vi som om dette handler om personlig ansvar og dårlig økonomisk disiplin. Det gjør det ikke.
Når inkasso rammer bredt i befolkningen, er det et systemproblem.
De siste årene har levekostnadene skutt i været. Renter, strøm, mat, drivstoff og kommunale avgifter har økt raskere enn lønningene. For mange finnes det ikke lenger marginer. En forsinket regning blir raskt til purregebyrer, renter og inkasso – ofte ute av proporsjoner med det opprinnelige beløpet.
Inkassobransjen fungerer effektivt, men effektiviteten er rettet mot å drive inn penger, ikke mot å hindre at folk faller varig utenfor. Små feil får store konsekvenser. Midlertidige problemer blir langvarig gjeld.
Politikken spiller også en avgjørende rolle. Rentevåpenet brukes for å styre økonomien, men regningen sendes til husholdningene. Samtidig er regelverket for inkasso stramt for skyldner og romslig for kreditor. Dette er et politisk valg.
I tillegg tilbys kreditt som aldri før. Betalingsutsettelser, delbetaling og forbrukslån markedsføres aggressivt. Når økonomien snur, er det ikke långiverne som tar risikoen – det er folk flest.
Økte inkassosaker er derfor ikke et tegn på moralsk forfall. Det er et varsko om at økonomien er blitt for dyr, for stram og for lite tilgivende.
Når stadig flere havner i inkasso, er det ikke fordi folk har blitt dårligere.
Det er fordi systemet er blitt hardere.
