Vi skal bygge 130 000 boliger – men sørger først for at ingen har råd
Bilde for illustrasjon
Politikerne sier vi må bygge 130 000 nye boliger. Samtidig føres det en pengepolitikk som gjør det stadig vanskeligere å både bygge og kjøpe bolig. Det er et paradoks som begynner å ligne et selvpåført problem.
Når sentralbanken hever renten kraftig, rammer det boligmarkedet først. Byggekostnadene øker, prosjekter legges på is, og unge mennesker stenges ute av markedet. Likevel fortsetter renteøkningene – ikke fordi økonomien løper løpsk, men for å presse ned en inflasjon som i stor grad er drevet av råvarer, energi og globale forhold.
Inflasjonen kommer utenfra
Dagens prisvekst skyldes i stor grad høye råvarepriser: energi, mat, gjødsel og transport. Dette er kostnader som allerede virker innstrammende på økonomien. Når strøm, mat og drivstoff blir dyrere, får folk mindre å bruke på annet. Økonomien bremser av seg selv.
Da er det vanskelig å forstå hvorfor sentralbanken i tillegg skal ta kvelertak på etterspørselen med høye renter.
Rentevåpenet bommer på målet
Høyere rente hjelper lite mot dyr olje, krig, dårlig vær eller globale forsyningsproblemer. Det eneste renten effektivt gjør, er å redusere investeringer, boligbygging og forbruk – altså den delen av økonomien som allerede er under press.
Resultatet kan bli det økonomer kaller stagflasjon: lav vekst, høy arbeidsledighet og fortsatt høye priser. Det er en giftig kombinasjon – særlig for unge mennesker som risikerer å stå uten jobb i starten av arbeidslivet.
Europa har vært her før
Vi trenger ikke å gå mange år tilbake for å se hvor dette kan ende. Europa slet lenge med lav inflasjon og høy arbeidsledighet, selv med svært lave renter. Nå gjør sentralbankene det motsatte: de strammer kraftig til, og risikerer å gjenta feilen – bare fra andre siden.
Når boligmarkedet knekkes, tar det lang tid å reparere. Boliger som ikke bygges nå, mangler også om fem og ti år.
Ikke et husholdningsbudsjett
I USA ser vi tegn til en annen forståelse: at økonomien må styres som et system, ikke som et privat husholdningsbudsjett. USA fungerer i praksis som verdens sentralbank og vet at for harde innstramminger kan utløse nye kriser.
I Europa virker det som mange økonomer fortsatt tror man kan styre et lands økonomi som om det var en privatkonto: stramme inn når det blir dyrt. Problemet er at et samfunn ikke fungerer slik.
Et valg med store konsekvenser
Kort sagt: Sentralbankene bør ikke være så redde for inflasjon at de knekker ryggen på boligmarkedet, bedriftene og vanlige folks økonomi. Å ofre boligbygging og arbeidsplasser for å bekjempe en råvaredrevet inflasjon er et risikabelt prosjekt.
Vi kan ikke bygge 130 000 boliger i teorien – og samtidig gjøre det umulig i praksis.
