Kraftig økning i antall ROBEK-kommuner: – Et tydelig faresignal
Bilde for illustrasjon
Antallet norske kommuner i økonomisk krise øker kraftig. Nå er 27 kommuner under statlig kontroll, og utviklingen de siste årene bekymrer eksperter.
ROBEK-lista, som er statens register over kommuner med alvorlige økonomiske problemer, har vokst betydelig siden 2021. Da var rundt 10–14 kommuner registrert, mens tallet i dag nærmer seg tre ganger så høyt.
– Dette er en utvikling vi har sett bygges opp over flere år, sier flere fagmiljøer som følger kommuneøkonomien tett.
Dobling på få år
Tall fra Kommunal- og distriktsdepartementet viser at økningen særlig har kommet de siste to–tre årene:
- I 2023 var rundt 12 kommuner på lista
- I 2024 økte det til over 20
- I 2026 er tallet oppe i 27
Utviklingen betyr at stadig flere kommuner mister økonomisk handlingsfrihet og må ha godkjenning fra staten for å ta opp lån eller inngå større avtaler.
Kommuner over hele landet rammes
Kommunene på ROBEK-lista er spredt over hele landet, men det er en klar overvekt av mindre kommuner og kommuner i Nord-Norge.
Blant kommunene som er registrert finner vi blant annet:
Nesbyen, Flesberg, Eidskog, Grue, Åsnes og Vestre Toten på Østlandet.
Kragerø, Midt-Telemark og Froland i sør.
Stad, Herøy, Hareid og Tingvoll på Vestlandet.
Røros og Røyrvik i Trøndelag.
Samt en rekke nordnorske kommuner som Meløy, Vågan, Andøy, Moskenes, Kåfjord, Vadsø og Kautokeino.
Felles for mange av dem er små økonomiske marginer, høy gjeld og økende utgifter.
Bare toppen av isfjellet
Selv om 27 kommuner er på ROBEK-lista, er dette bare en del av bildet.
Tall viser at:
- omtrent 60 prosent av norske kommuner gikk med underskudd i 2024
Det betyr at langt flere kommuner er økonomisk presset, selv om de ikke formelt er under statlig kontroll.
– ROBEK-lista viser de mest utsatte kommunene, men mange flere befinner seg i en krevende situasjon, peker analyser på.
Frykter ytterligere økning
Utviklingen kan langt fra være over.
En undersøkelse viser at rundt 9 prosent av kommunene frykter å havne på ROBEK-lista i løpet av 2026.
Flere analyser peker også på at antallet kan øke ytterligere de kommende årene dersom kostnadsnivået fortsetter å stige og inntektene ikke følger etter.
Presset fra flere kanter
Årsakene til den økonomiske situasjonen er sammensatte:
- økte renter og høy gjeld
- økende kostnader til helse og omsorg
- demografiske endringer med flere eldre
- begrenset handlingsrom i budsjettene
Samtidig er mange av kommunenes største utgifter knyttet til lovpålagte tjenester, som skole og eldreomsorg, noe som gjør det vanskelig å kutte uten at det går utover tilbudet til innbyggerne.
Et tydelig signal
Utviklingen i ROBEK-lista gir et samlet bilde av en kommuneøkonomi under press.
Fra et historisk lavt nivå rundt 2020–2021, har antallet kommuner i økonomisk ubalanse økt kraftig på kort tid.
For innbyggerne kan konsekvensene bli merkbare:
- strammere tjenester
- færre tilbud
- og mindre økonomisk handlingsrom lokalt
Spørsmålet fremover er ikke bare hvor mange kommuner som havner på lista – men hvordan utviklingen vil påvirke kvaliteten på tjenestene folk er avhengige av.
