Mer styring – mindre tjeneste
Bilde for illustrasjon
Online
Bilde for illustrasjon
New Public Management skulle gjøre offentlig sektor mer effektiv. Med tydelige mål, målinger og kontroll skulle vi få bedre tjenester for pengene.
I praksis har vi fått noe annet.
For når alt skal måles, må også noe måle. Når alt skal rapporteres, må noen rapportere. Og når alt skal kontrolleres, må noen kontrollere. Resultatet er enkelt:
Flere som styrer – færre som utfører.
Paradokset er tydelig: Jo mer vi forsøker å effektivisere gjennom styring, jo mer byråkrati skaper vi.
Når kontroll erstatter tillit
Offentlig sektor styres ikke først og fremst av lønnsomhet, men av risiko. Frykten for feil, kritikk og skandaler fører til mer dokumentasjon, flere beslutningsledd og økt administrasjon.
Det gir trygghet i systemet – men mindre handlingsrom for dem som står nærmest oppgaven.
Og det er der problemet oppstår.
For mens systemet vokser, opplever mange:
Andre land snur
Flere land har sett dette og forsøker å endre kurs.
I både Storbritannia, Sverige og Danmark har kritikken vært den samme: For mye måling og kontroll gir dårligere tjenester. Derfor har man startet reformer med mindre detaljstyring og mer tillit til fagfolk.
Erkjennelsen er enkel:
Mer kontroll gir ikke nødvendigvis bedre kvalitet.
Et norsk veivalg
Likevel fortsetter Norge i stor grad på samme spor. Vi måler mer, rapporterer mer – og bygger flere lag i systemet.
Dette er ikke nødvendigvis villet.
Det er en konsekvens av hvordan systemet er skrudd sammen.
Men konsekvensen er reell:
Mer byråkrati – mindre tjeneste.
En nødvendig diskusjon
Dette handler ikke om å fjerne styring, men om å finne balansen.
For i møte med et system som stadig blir tyngre, må vi stille det grunnleggende spørsmålet:
Tjener systemet menneskene – eller begynner systemet å tjene seg selv?
Roger Larsen
Redaktør
Politiker Ringerike og Buskerud fylke