Strømkrisen vi ble advart mot – og likevel ikke tok på alvor
Bilde for illustrasjon
Norge går mot en ny sommer med høye strømpriser. Magasinene er rundt 40 prosent under normalen, snøen i fjellet uteblir – og samtidig presses prisene opp av en urolig energisituasjon i Europa.
Dette er ikke en uforutsett krise. Det er en varslet utvikling.
Lite vann i magasinene betyr at kraftprodusentene må spare på ressursene. Samtidig smitter høye gasspriser fra Europa rett inn i det norske markedet gjennom utenlandskablene. Når i tillegg strømnettet er under vedlikehold og forbruket har vært uvanlig høyt, er resultatet gitt: høye priser for folk og næringsliv.
Likevel forsøkes det å dempe alvoret. Kraftselskapene omtaler situasjonen som «ikke kritisk», mens myndighetene peker på været og naturlige svingninger. Det er vanskelig å ikke stille spørsmålet: hvor ble det av beredskapen?
For realiteten er at Norge, et av verdens mest kraftproduserende land, igjen er i en situasjon der vær, geopolitikk og utenlandsmarkeder styrer hva vi betaler for strømmen hjemme.
Tiltakene som presenteres, som «Norgespris», gir en viss trygghet for husholdninger. Men næringslivet står fortsatt fullt eksponert. Det betyr høyere kostnader, som igjen vil merkes i priser, arbeidsplasser og investeringer.
Problemet er ikke at strømprisene svinger. Problemet er at systemet tillater at de svinger så kraftig – og at konsekvensene bæres av vanlige folk og bedrifter.
Spørsmålet er ikke lenger om vi får høye strømpriser.
Spørsmålet er hvorfor vi fortsatt ikke har et system som bedre beskytter oss mot dem.
