Hvordan kan vi lære av Morrow?
Bilde for illustrasjon
I dag samles folk i Fjæreheia til folkemøte med Fredrik Solvang for å diskutere Morrow-konkursen og milliardtapene som fulgte. Det viktigste spørsmålet er kanskje ikke hvem som hadde rett, men hva vi kan lære før neste store industrisatsing lanseres.
Morrow ble et symbol på grønn omstilling, arbeidsplasser og framtidstro. Nettopp derfor ble det vanskelig å stille kritiske spørsmål. Skepsis ble ofte oppfattet som negativitet, og advarsler druknet i begeistringen. Men en satsing blir ikke sterkere av at alle er enige. Den blir sterkere av at den tåler motforestillinger.
Den viktigste lærdommen er at håp aldri kan erstatte analyse. Store visjoner må ledsages av kritiske spørsmål om lønnsomhet, marked, konkurransekraft og risiko. Politikere, investorer, medier og næringsliv må være like opptatt av svakhetene som av mulighetene.
Morrow viser også hvor viktig det er med åpenhet når offentlige penger står på spill. Fellesskapet har krav på innsyn, kritisk debatt og realistiske vurderinger før milliardbeløp investeres. Kritikk er ikke et hinder for utvikling; det er en forsikring mot dårlige beslutninger.
Derfor bør folkemøtet i dag handle om mer enn å plassere skyld. Hvis diskusjonen bare blir et oppgjør med fortiden, lærer vi lite. Hvis den derimot handler om hvordan vi bygger en kultur som tåler flere kritiske spørsmål før beslutningene tas, kan Morrow-konkursen gi verdifulle erfaringer.
Vi trenger fortsatt nye industrisatsinger. Men neste gang bør vi være mindre opptatt av fortellingen og mer opptatt av fundamentet. Håp er viktig. Kritiske spørsmål er viktigere når regningen til slutt havner hos fellesskapet.
