Når helsepersonell drukner i rapportering
Bilde for illustrasjon
En spesialsykepleier ved et norsk sykehus sier opp fordi hun ikke lenger får brukt tid nok sin på sine pasienter.
Historien er ikke unik.
Over hele Norge forteller leger, sykepleiere og annet helsepersonell om stadig flere krav til dokumentasjon, registrering, rapportering, kvalitetsmålinger, avvikssystemer og administrative oppgaver. Samtidig opplever mange at tiden til pasientene blir mindre.
Målet med rapportering er i utgangspunktet godt: bedre kvalitet, pasientsikkerhet og kontroll med ressursbruken. Problemet oppstår når systemet blir så omfattende at fagpersonene bruker stadig mer tid foran skjermen og stadig mindre tid ved sykesengen.
Kritikere mener dette er en konsekvens av styringsmodellen som ofte omtales som New Public Management (NPM). Sykehusene styres gjennom mål, budsjetter, aktivitetskrav, rapportering og kontrollsystemer. Resultatet kan bli at det som er lett å måle, prioriteres høyere enn det som er viktigst for pasienten.
Ingen blir friskere av et regneark.
Ingen blir tryggere av flere rapporter dersom det samtidig mangler tid til opplæring, oppfølging og samtaler.
I helsevesenet er det ofte de spesialiserte funksjonene som presses først. Oppfølging etter operasjoner, pasientveiledning og forebygging må vike når budsjettene strammes inn. Konsekvensen kan bli flere komplikasjoner, flere reinnleggelser og mer belastning på kommunene.
Paradokset er at god oppfølging ofte koster lite sammenlignet med kostnadene ved at pasienter kommer tilbake til sykehuset.
Samtidig vokser opplevelsen blant mange ansatte av at antallet ledere, rådgivere, kontrollfunksjoner og administrative systemer øker. Om denne veksten er reell eller ikke varierer mellom virksomheter, men opplevelsen er så utbredt at den har blitt et av de mest omdiskuterte temaene i norsk helsepolitikk.
Spørsmålet blir derfor:
Hvor går grensen mellom nødvendig styring og unødvendig byråkrati?
Hvis stadig flere fagfolk opplever at systemet hindrer dem i å gjøre jobben de er utdannet til, risikerer vi at helsevesenet mister noe av det viktigste det har:
Tid til pasienten.
Regjeringen har selv uttalt at helsepersonell må få bruke mer tid på pasienter og mindre på andre oppgaver. Samtidig peker flere fagmiljøer, legeforeninger og sykepleiergrupper på økende dokumentasjons- og rapporteringskrav som en belastning.Det forskes fortsatt på hvordan helseforetaksmodellen og styringssystemene påvirker ressursbruk, ledelsesnivåer og pasientbehandling
