Vi digitaliserer – men får stadig flere administratorer
Bilde for illustrasjon
Kommunene over hele landet kutter i tjenester, slår sammen skoler og leter etter penger i budsjettene. Samtidig stiller mange innbyggere det samme spørsmålet:
Hvorfor oppleves det som om administrasjonen vokser mens tjenestene blir mindre?
I årevis har digitalisering blitt solgt inn som løsningen på fremtidens utfordringer. Nye datasystemer, nye rapporteringsverktøy og nye styringssystemer skulle frigjøre tid og redusere behovet for byråkrati. Likevel forteller mange ansatte i kommuner og offentlige virksomheter at de bruker stadig mer tid på registrering, dokumentasjon og rapportering enn tidligere.
Ingen er mot god kontroll. Skattepengene skal forvaltes forsvarlig. Men problemet oppstår når kravene til rapportering og måling blir så omfattende at de krever egne rådgivere, prosjektledere, koordinatorer og administrasjoner for å håndtere dem.
Resultatet er at mange opplever at avstanden mellom innbyggere og beslutningstakere blir større.
Lærere ønsker å undervise. Sykepleiere ønsker å hjelpe pasienter. Helsefagarbeidere ønsker å ta vare på eldre. Likevel brukes stadig mer av arbeidsdagen på skjermarbeid, registrering og dokumentasjon.
Samtidig er det stadig vanskeligere å få tak i folk til jobbene som faktisk møter innbyggerne ansikt til ansikt.
Dette betyr ikke at administrasjon er unødvendig. Et moderne samfunn trenger ledelse, økonomistyring og kontroll. Men spørsmålet er om balansen er i ferd med å tippe.
Hvis digitalisering faktisk skulle gjøre offentlig sektor enklere og mer effektiv, hvorfor etterspørres det stadig flere administrative funksjoner?
Kanskje er ikke problemet mangel på teknologi.
Kanskje er problemet at vi har skapt systemer som krever stadig flere mennesker for å kontrollere, måle og rapportere det andre mennesker gjør.
Da er det på tide å stille et enkelt spørsmål:
Hvor mange administratorer trenger vi før det begynner å gå ut over dem som leverer tjenestene?
