Vegvesenet vil ha full oversikt over transportbransjen – foreslår nytt nasjonalt løyveregister
Bilde for illustrasjon
Statens vegvesen foreslår omfattende endringer i yrkestransportregelverket som vil gi myndighetene betydelig større innsyn i transportnæringen. Forslaget innebærer blant annet et styrket nasjonalt løyveregister, krav om registrering av alle kjøretøy som brukes i løyvepliktig transport og nye gebyrer for selskaper som ikke følger reglene. Forslagene ligger nå ute til høring på Statens vegvesen sine sider.
De foreslåtte endringene ble lagt fram 9. juli og skal bidra til bedre kontroll med drosjenæringen, gods- og turvogntransporten, samtidig som myndighetene får bedre verktøy til å avdekke ulovlig virksomhet og sikre at løyvehavere oppfyller kravene i lovverket.
Kjernen i forslaget er et elektronisk løyveregister som skal driftes av Statens vegvesen. Registeret skal inneholde opplysninger om alle virksomheter som har eller søker om løyve eller dispensasjon etter yrkestransportloven. Her skal myndighetene blant annet kunne lagre informasjon om virksomhetens ledelse, kjøretøypark, økonomiske garantier og andre forhold som er nødvendige for å kontrollere at selskapene oppfyller kravene til drift.
Samtidig åpnes det for at registeret kan hente informasjon fra en rekke andre offentlige registre, blant annet Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene, Kjøretøyregisteret og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Dermed kan mye av kontrollarbeidet automatiseres og gjennomføres fortløpende.
Et av de mest merkbare tiltakene for næringen er kravet om at alle kjøretøy som benyttes i løyvepliktig transport må registreres i det nye løyveregisteret. Dette gjelder både kjøretøy virksomheten eier selv og kjøretøy som er leid eller disponeres gjennom avtale.
For norskregistrerte kjøretøy må registreringen skje før de tas i bruk, og senest innen sju dager etter at virksomheten har fått disposisjonsrett over kjøretøyet. Utenlandsregistrerte kjøretøy skal registreres ved innførsel til Norge.
For å sikre etterlevelse foreslås det også en ny sanksjon. Transportbedrifter som bruker kjøretøy i løyvepliktig transport uten at disse er registrert i løyveregisteret, kan ilegges et overtredelsesgebyr på 6.000 kroner per overtredelse.
Forslaget inneholder også nye regler for bruk av utenlandsregistrerte lastebiler. Norske transportforetak skal kunne benytte slike kjøretøy i inntil 62 sammenhengende dager per kalenderår. Samtidig innføres en begrensning som innebærer at utenlandsregistrerte kjøretøy ikke kan utgjøre mer enn 25 prosent av bedriftens totale kjøretøyflåte. Myndighetene mener dette vil bidra til bedre kontroll med bruk av leide kjøretøy og utenlandske transportressurser.
Vegvesenet foreslår dessuten økt informasjonsdeling mellom flere offentlige etater. Registeret skal kunne kobles mot kontrollsystemene til både Statens vegvesen og politiet, samtidig som opplysninger kan deles med Skatteetaten, Tolletaten og Justervesenet når dette er nødvendig for kontrollvirksomhet.
For drosjenæringen innebærer forslaget også en administrativ endring. Dersom en løyvehaver flytter virksomheten sin til et annet fylke, skal ansvaret for løyvet automatisk overføres til den nye fylkeskommunen. Målet er å sikre at riktig myndighet til enhver tid har ansvaret for oppfølgingen.
I tillegg foreslås det at søkere må betale gebyr for løyve eller dispensasjon før saksbehandlingen starter. Dette skal effektivisere behandlingen og sikre at myndighetene ikke bruker ressurser på søknader som ikke er betalt.
Dersom forslagene vedtas, vil de representere en av de største moderniseringene av kontrollsystemet for transportnæringen på flere år. Statens vegvesen legger ikke skjul på at målet er å få bedre oversikt over hvem som driver transportvirksomhet i Norge, hvilke kjøretøy som brukes, og om aktørene følger regelverket.
For drosjeselskaper, godstransportører og turvognoperatører kan de nye kravene derfor bety både mer rapportering og tettere myndighetskontroll i årene som kommer.
