Klikk før kunnskap
Illustrasjonsbilde
Når TV-kanaler sender halve nyheter og resten av informasjonen gjemmes bak en lenke, er det på tide å stille et ubehagelig spørsmål: Handler dette om journalistikk eller om penger?
Det har blitt en stadig vanligere trend at seerne får servert en kortversjon av en nyhet på TV. De viktigste spørsmålene blir stående ubesvart, før programlederen avslutter med: «Les mer på våre nettsider.»
Selvsagt vet mediehusene hvorfor de gjør det.
Hver gang en seer klikker seg inn på en artikkel, skapes det verdi. Flere sidevisninger betyr flere annonsevisninger. Flere annonsevisninger betyr høyere inntekter. For abonnementsbaserte medier kan trafikken også bidra til flere abonnenter og større fortjeneste.
Problemet er at dette skaper en journalistikk der oppmerksomhet blir viktigere enn informasjon.
I stedet for å gi publikum et komplett bilde av saken, bygges nyheten opp som en teaser. Seeren sitter igjen med spørsmål, frustrasjon og nysgjerrighet. Nettopp følelsene som skal få folk til å klikke.
Dette er ikke bare et irritasjonsmoment. Det er et tillitsproblem.
Mediene liker å omtale seg selv som samfunnets informasjonsbærere. Da bør målet være å informere publikum best mulig, ikke å drive trafikk til egne plattformer. Når vesentlig informasjon holdes tilbake for å øke antall klikk, fremstår nyhetssendingen mer som markedsføring enn journalistikk.
Forsvarerne vil hevde at nettsidene gir rom for mer dybde og detaljer. Det er riktig. Men dybde er noe annet enn å utelate sentrale opplysninger for å lokke publikum videre.
Nyheter skal ikke fungere som agn.
TV-kanaler og nettaviser har naturligvis behov for inntekter. Journalistikk koster penger. Men når jakten på klikk blir så synlig at publikum føler seg manipulert, risikerer mediene å undergrave det som er deres viktigste kapital: troverdighet.
For hver gang en seer opplever å ha fått servert en halv historie for å generere enda et klikk, svekkes tilliten litt mer.
Og den tilliten er verdt langt mer enn noen ekstra annonsekroner.
