Bussjåførmangelen må tas på alvor
Illustrasjonsbilde
Online
Illustrasjonsbilde
Norge trenger flere bussjåfører. Spørsmålet er ikke hvorfor vi mangler dem, men hva vi er villige til å gjøre for å få flere inn i yrket.
Mangelen på bussjåfører er blitt en av de største utfordringene for norsk kollektivtransport. Busselskaper over hele landet melder om rekrutteringsproblemer, samtidig som behovet for kollektivtransport øker. Dersom utviklingen fortsetter, risikerer vi at rutetilbud reduseres, avganger innstilles og at kollektivtrafikken blir mindre attraktiv for publikum.
Dette er ikke bare et problem for transportnæringen. Det er et samfunnsproblem.
For å kjøre buss kreves både førerkort klasse D og yrkessjåførkompetanse. Utdanningen er omfattende, og kostnadene kan være betydelige. For mange som vurderer yrket, blir inngangsbilletten rett og slett for høy. Samtidig finnes det mange andre yrkesveier med lavere kostnader og kortere vei til arbeid.
Derfor må vi spørre oss om samfunnet gjør nok for å legge til rette for rekruttering.
En mulig løsning er å etablere flere finansieringsordninger for bussførerutdanning. Dersom myndigheter, fylkeskommuner og busselskaper samarbeider om utdanningsløp med økonomisk støtte eller bindingstid, kan terskelen for å velge yrket bli betydelig lavere.
Men økonomi alene løser ikke utfordringen.
Yrket trenger også et løft i status. Bussjåføren er langt mer enn en person bak rattet. Sjåføren har ansvar for passasjerenes sikkerhet, håndterer krevende trafikksituasjoner, representerer kollektivselskapet og er ofte den eneste ansatte passasjerene møter. Dette er et yrke med stort ansvar og høy samfunnsverdi.
Samtidig må bransjen se på arbeidsvilkårene. Mange peker på delte vakter, arbeid på kveld og helg, lange arbeidsdager og høyt stressnivå som årsaker til at ansatte forlater yrket. Skal vi rekruttere flere, må vi også klare å beholde dem.
Rekrutteringsarbeidet bør starte tidlig. Altfor få unge kjenner til bussyrket som et mulig karrierevalg. Her kan både videregående skoler, opplæringskontorer, trafikkskoler og busselskaper spille en viktig rolle. Ungdom må få innsikt i hvilke muligheter som finnes, og hvilke karriereveier yrket kan gi.
Vi må også bli flinkere til å se verdien av erfarne arbeidstakere. Mange voksne ønsker karriereskifte etter år i andre yrker. Personer med erfaring fra transport, logistikk, Forsvaret eller andre praktiske yrker kan være svært gode kandidater til bussførerrollen dersom de får tilrettelagt opplæring.
I tillegg sitter Norge på en ressurs som ofte blir oversett: erfarne trafikklærere. Mange med flere tiårs erfaring går ut av arbeidslivet med en kompetanse som fortsatt er høyst relevant. Som mentorer, instruktører og veiledere kan de bidra til å styrke både opplæring, sikkerhetskultur og rekruttering.
Skal vi løse bussjåførmangelen, må vi forstå at dette ikke bare handler om å få flere til å ta førerkort. Det handler om å gjøre yrket attraktivt, tilgjengelig og bærekraftig.
Kollektivtrafikken er en grunnmur i samfunnet vårt. Da må vi også investere i menneskene som sørger for at hjulene går rundt hver eneste dag.