Entreprenør raser mot nytt energikrav. Kan koste bransjen millioner
Bilde for illustrasjon
Fra 1. oktober må norske bedrifter med et årlig energiforbruk på mer enn 2,5 gigawattimer kartlegge og rapportere energibruken sin. Nå reagerer Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), som mener det nye kravet vil ramme langt flere bedrifter enn myndighetene opprinnelig la til grunn.
MEF anslår at rundt 500 medlemsbedrifter blir berørt, og frykter at kostnadene til rådgivning, datainnsamling og rapportering kan komme opp i om lag 80 millioner kroner. Flere av bedriftene som omfattes er relativt små entreprenørselskaper med bare 15 til 20 ansatte.
Bakgrunnen for reaksjonene er at energiforbruk fra anleggsmaskiner, kjøretøy og diesel også regnes med i beregningen. Dermed kan entreprenørbedrifter passere grensen på 2,5 GWh langt tidligere enn mange hadde forventet.
Kommer fra EU-regler via EØS
Det nye kravet er ikke bare et norsk initiativ. Energikartleggingsforskriften er en del av Norges oppfølging av EUs energieffektivitetsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Norske myndigheter har deretter innført forskriften gjennom energiloven og Energidepartementets regelverk.
Ifølge NVE ble regelverket forberedt nettopp for å gjennomføre EUs energieffektivitetsdirektiv i norsk rett. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2025 etter behandling i Stortinget.
For mange kritikere blir saken derfor nok et eksempel på hvordan EU-regler får direkte konsekvenser for norske bedrifter gjennom EØS-avtalen.
Myndighetene forsvarer kravet
Målet med forskriften er å fremme energieffektivisering og hjelpe virksomheter med å identifisere tiltak som kan redusere energiforbruket. Energikartleggingen skal blant annet omfatte bygninger, transport, prosesser og andre energikrevende aktiviteter i virksomheten.
Energiminister Terje Aasland har forsvart regelverket og mener lavere energibruk vil være positivt både for bedriftenes økonomi og for den nasjonale energisikkerheten. Samtidig har Senterpartiet varslet at partiet ønsker å forsøke å stanse forskriften i Stortinget.
Mens myndighetene ser på ordningen som et verktøy for å spare energi, mener entreprenørbransjen at den i praksis kan bli enda en kostbar byrde for en næring som allerede er presset av høye kostnader og svakere marked.
