Tromsø og Karasjok inn på ROBEK-listen: Nå er 35 kommuner under statlig økonomisk kontroll
Tromsø
Online
Tromsø
Tromsø og Karasjok kommune er oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), også kjent som ROBEK-listen. Samtidig er Kautokeino tatt ut av registeret. Etter endringene består listen nå av totalt 35 kommuner.
ROBEK er statens register over kommuner med alvorlige økonomiske utfordringer. Kommuner som står oppført i registeret får sine budsjettvedtak, låneopptak og enkelte økonomiske disposisjoner underlagt kontroll og godkjenning fra statsforvalteren.
Alvorlig økonomisk situasjon i Tromsø
Statsforvalteren i Troms og Finnmark anbefalte denne uken at Tromsø skulle føres opp i registeret. Bakgrunnen er kommunens økonomiske situasjon, som over tid har vært preget av betydelige underskudd og høy gjeld.
– Kommunen oppfyller dermed vilkåret for innmelding i ROBEK, uttalte statsforvalter Runar Sjåstad i brevet til Kommunal- og distriktsdepartementet, ifølge NRK.
Kommunedirektør Ellen Beate Lundberg har samtidig understreket at kommunen arbeider med å få økonomien tilbake i balanse.
Tromsø er med sine om lag 80.000 innbyggere den største kommunen på ROBEK-listen og den mest folkerike kommunen i Nord-Norge.
Karasjok inn, Kautokeino ut
Samtidig som Tromsø ble registrert, ble også Karasjok ført opp i ROBEK-registeret. Kautokeino, som har stått på listen siden februar 2024, ble på sin side meldt ut etter å ha forbedret sin økonomiske situasjon.
Endringene innebærer at antallet ROBEK-kommuner øker fra 34 til 35. Regjeringens oversikt viste 34 registrerte kommuner ved siste ordinære oppdatering i juli 2026.
Flest ROBEK-kommuner i Nord-Norge
Av de 35 kommunene på listen ligger ni i Nord-Norge. Nordland er fylket med flest ROBEK-kommuner, mens Tromsøs inntreden gjør at Troms nå har to kommuner registrert.
Kommunene på ROBEK-listen er:
Den sterkeste formen for statlig økonomisk oppfølging
ROBEK regnes som den mest omfattende formen for statlig økonomisk kontroll av norske kommuner. Kommuner føres inn i registeret dersom de blant annet har betydelige merforbruk, ikke klarer å dekke inn underskudd innen lovpålagte frister eller ikke vedtar budsjett og regnskap i tråd med kommunelovens krav.
Formålet er å sikre at kommuner med økonomiske problemer får økonomien tilbake i balanse og samtidig opprettholder et forsvarlig tjenestetilbud til innbyggerne.