Folkehelserapporten for Ringerike: Flere faller utenfor arbeidslivet, mens ungdommen viser positive tegn
Illustrasjonsbilde
Ringerike kommune står overfor betydelige utfordringer knyttet til utenforskap, psykisk helse og levekår, samtidig som flere positive utviklingstrekk blant ungdom gir grunn til optimisme. Det kommer frem i Folkehelseprofil 2026 og Oppvekstprofil 2026 som nå er lagt frem for politisk behandling.
Profilene, som utarbeides årlig av Folkehelseinstituttet (FHI), gir et bilde av befolkningens helse, levekår og oppvekstforhold sammenlignet med resten av landet. Tallene bekrefter i stor grad utfordringene kommunen selv har pekt på i sin folkehelseoversikt for perioden 2023 til 2027.
Flere utenfor arbeidslivet
Et av de tydeligste funnene i årets folkehelseprofil er at Ringerike har større utfordringer knyttet til arbeidslivet enn landsgjennomsnittet.
Kommunen har høyere andel mottakere av uføretrygd, høyere legemeldt sykefravær og lavere sysselsetting blant personer mellom 20 og 66 år. Samtidig står flere innbyggere utenfor arbeid, utdanning eller opplæring.
Arbeid trekkes fram som en av de viktigste faktorene for både økonomisk trygghet, sosial tilhørighet og god helse. Når flere står utenfor arbeidslivet over tid, kan det få konsekvenser både for den enkelte og for kommunens økonomi.
Psykisk helse bekymrer
Rapporten viser også at Ringerike har en høyere forekomst av psykiske plager og lidelser enn landsgjennomsnittet.
Blant unge mellom 15 og 24 år registreres flere psykiske lidelser, samtidig som voksne rapporterer flere psykiske helseutfordringer og muskel- og skjelettplager.
Kommunen peker på at tidlig innsats gjennom helsestasjon, barnehage og skole er avgjørende for å forebygge senere utfordringer og styrke gjennomføring av utdanning og deltakelse i arbeidslivet.
Sosiale forskjeller består
Folkehelseprofilen viser at flere innbyggere i Ringerike lever med vedvarende lavinntekt.
Oppvekstprofilen peker samtidig på at flere barn bor med én forsørger, flere har barnevernstiltak, og flere unge står utenfor utdanning og arbeid enn i landet for øvrig.
Dette er forhold som ofte henger sammen med risiko for utenforskap og dårligere helse gjennom livet.
Kommunen har tidligere identifisert sosiale helseforskjeller som en av sine største folkehelseutfordringer, og årets tall tyder på at problemstillingen fortsatt er aktuell.
Positive signaler blant ungdom
Samtidig viser oppvekstprofilen flere utviklingstrekk som går i riktig retning.
Færre ungdommer rapporterer beruselse, cannabisbruk og bruk av reseptfrie smertestillende legemidler. Det registreres også færre regelbrudd, lavere skjermtid og bedre trivsel på skolen.
Mange ungdommer oppgir dessuten at de er fornøyde med egen helse og livssituasjon.
Utviklingen kan tyde på at forebyggende arbeid gjennom skole, frivillighet, foresatte og kommunale tjenester gir resultater.
Bekymring for aktivitetstilbud
Rapporten peker samtidig på enkelte utfordringer for barn og unge.
Færre ungdommer er fornøyde med lokale møteplasser, og deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter er lavere enn landsgjennomsnittet. Det registreres også økning i overvekt og fedme blant barn og unge.
Kommunen viser til at inkluderende fritidstilbud og gode møteplasser er viktige virkemidler i arbeidet mot utenforskap og for å styrke psykisk helse.
Viktig kunnskapsgrunnlag
Kommunedirektør Rune Hallingstad understreker i saksframlegget at profilene gir kommunen et viktig grunnlag for videre planlegging og prioritering.
Funnene bekrefter behovet for tidlig innsats, reduksjon av sosiale forskjeller, forebygging av utenforskap og styrking av deltakelse gjennom hele livsløpet.
Saken legges nå fram for flere råd og hovedutvalg før den behandles i kommunestyret.
