Høye strømpriser og tommere magasiner: Ble norsk vannkraft solgt ut for billig?
Bilde for illustrasjon
Mens husholdninger og bedrifter forbereder seg på en ny vinter med høye strømpriser, vokser også spørsmålet mange har stilt de siste ukene: Hvordan kunne kraftmagasinene i Sør-Norge bli så lave når vi visste at vinteren nærmet seg?
Både Norge og resten av Norden går inn i høsten med lavere vannreserver enn normalt etter en tørr sommer. Samtidig advarer analytikere om høyere strømpriser gjennom vinteren, og i enkelte områder av Norden har prisene allerede passert 10 kroner per kilowattime.
Kritikere mener situasjonen reiser ubehagelige spørsmål om norsk kraftforvaltning. I løpet av sommeren har det vært betydelig eksport av norsk kraft til utlandet samtidig som vannstanden i mange magasiner falt. Når magasinfyllingen nå er langt under normalen, opplever mange at landet står dårligere rustet til vinteren enn det burde vært.
For vanlige strømkunder framstår dette som et paradoks. Norge er Europas største vannkraftnasjon, men stadig flere opplever at strømprisene påvirkes mer av situasjonen på kontinentet enn av den kraften som produseres innenlands. Når magasinene samtidig er lave, frykter mange at dyr importkraft og høye europeiske energipriser igjen skal presse regningene opp.
Næringslivet følger utviklingen med uro. Små og mellomstore bedrifter har allerede blitt rammet av høye renter, økte drivstoffkostnader og generell prisvekst. Dersom strømprisene i tillegg får et nytt løft gjennom vinteren, kan marginene bli enda mindre for bedrifter som allerede sliter.
Kritikken handler derfor ikke bare om vær og vind. Den handler også om prioriteringer. Flere spør om myndighetene og kraftselskapene har vært for opptatt av eksportinntekter og for lite opptatt av forsyningssikkerheten hjemme. Når magasinene er lave før vinteren, opplever mange at risikoen flyttes fra kraftprodusentene til husholdningene og bedriftene som til slutt må betale regningen.
Forsvarerne av dagens system peker på at kraftmarkedet er avhengig av handel mellom land, og at værutviklingen alltid vil påvirke magasinfyllingen. Likevel er det vanskelig å ignorere spørsmålet mange stiller seg: Dersom vinteren blir kald og prisene skyter fart, burde ikke mer av vannet vært spart til norske forbrukere fremfor å bli eksportert tidligere på året?
Det er et spørsmål som sannsynligvis vil prege energidebatten gjennom hele vinteren. For når strømprisene stiger og magasinene synker, er det til slutt vanlige folk som sitter igjen med regningen.
