Når den siste skien forlater Biri
Bilde for illustrasjon
Det er noen nyheter som handler om mer enn arbeidsplasser og regnskapstall. Meldingen om at Madshus vurderer å flytte skiproduksjonen fra Biri til Tsjekkia er en slik nyhet. Hvis styrets forslag blir vedtatt, kan det sette punktum for 120 år med norsk skiproduksjon og avslutte historien til verdens eldste skifabrikk som fortsatt er i drift.
For mange nordmenn er ski mer enn et produkt. Det er kultur, identitet og historie. Derfor er dette ikke bare en bedriftsøkonomisk beslutning. Det er også et symbol på hva som skjer når stadig mer av norsk industri flyttes ut av landet.
Ledelsen begrunner forslaget med harde realiteter. Selskapet viser til et samlet underskudd på nær 200 millioner kroner de siste tre og et halvt årene, og mener produksjonen må samles i den nye eierens fabrikk i Tsjekkia for å sikre lønnsomhet.
Tallene er alvorlige. Men spørsmålet mange nå stiller seg er hvorfor Norge gang på gang ender opp i situasjoner der produksjonen forsvinner, mens kompetansen, historien og merkevaren blir igjen. Først flyttes deler av produksjonen. Deretter flyttes resten. Til slutt står man igjen med et norsk navn på produkter som ikke lenger er produsert i Norge.
For lokalsamfunnet på Biri er dette en tung beskjed. Forslaget berører 32 ansatte direkte, men ringvirkningene er større enn som så. Hver industribedrift skaper aktivitet for leverandører, transportnæring og lokalt næringsliv. Når en fabrikk forsvinner, forsvinner ofte også deler av grunnlaget for framtidig vekst.
Saken kommer dessuten etter flere år med utfordringer. Tidligere i år ble produksjonen stanset og ansatte permittert som følge av sviktende etterspørsel og store varelagre etter flere snøfattige vintre.
Det som gjør saken ekstra spesiell er den historiske dimensjonen. Madshus har produsert ski siden 1906. Generasjoner av norske skiløpere har gått på ski fra fabrikken på Biri. Gjennom verdenskriger, økonomiske kriser og teknologiske skifter har produksjonen overlevd. Nå kan den bli borte i en tid der Norge som aldri før snakker om verdien av kompetanse, beredskap og industriarbeidsplasser.
Kanskje er det nettopp derfor denne nyheten treffer så mange. For den handler ikke bare om ski. Den handler om et Norge som gradvis mister deler av sin produksjonskraft. Om arbeidsplasser som flyttes ut. Om lokalsamfunn som tappes for industri. Og om spørsmålet stadig flere stiller: Hva skal Norge leve av når stadig mer av det vi en gang laget selv, lages et annet sted?
Dersom beslutningen blir endelig, kan den siste skien snart rulle ut av fabrikken på Biri. Da er det ikke bare en produksjonslinje som stenges. Da avsluttes et kapittel i norsk industrihistorie som har vart i 120 år.
