Hvor mye mer tåler de små bedriftene?

Små og mellomstore bedrifter møter nå en kostnadsspiral som burde bekymre langt flere politikere. Norges Bank har satt styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent, og varsler samtidig at renten trolig må holdes oppe en tid fremover.

For bedriftene kommer dette på toppen av strøm, drivstoff, forsikringer, lønn, varer, biler, maskiner og lokaler. Har en bedrift 10 millioner kroner i lån, betyr en renteøkning på 0,25 prosentpoeng isolert sett 25.000 kroner mer i renter i året dersom hele økningen slår gjennom.

Men bedriften rammes fra to kanter. Samtidig som kostnadene øker, får kundene mindre å rutte med. Når familien må bruke mer på boliglån, mat, strøm, drivstoff og forsikringer, må noe annet kuttes. Oppussingen utsettes, bilen beholdes lenger, restaurantbesøket droppes og håndverkeren får kanskje færre oppdrag.

For mange småbedrifter er også drivstoff en stor kostnad. SSBs siste tilgjengelige månedstall viser at gjennomsnittsprisen på avgiftspliktig diesel steg fra 18,81 kroner literen i juni til 21,48 kroner i august. Nå nærmere 30 kroner.

En håndverker kan ikke ta med verktøy og materialer på bussen. Entreprenøren kan ikke sette gravemaskinen på toget. Transportøren er avhengig av lastebilen. For disse er kjøretøyet et arbeidsverktøy, ikke luksus.

Så hvor skal bedriften hente pengene?

Prisene kan økes, men da risikerer man å miste kunder. Marginene kan reduseres, men ikke for alltid. Til slutt utsettes investeringene, den nye bilen eller maskinen blir ikke kjøpt og en planlagt ansettelse legges på is. Blir situasjonen vanskelig nok, kan neste spørsmål være hvem som må sies opp.

Det er denne utviklingen vi politikere må ta på alvor før problemene blir synlige i arbeidsledighetsstatistikken.

Vi trenger mennesker som tør å investere egne penger, ta risiko, bygge bedrifter og skape arbeidsplasser. Vi trenger elektrikeren som ansetter lærlingen, entreprenøren som investerer i nye maskiner, transportøren som kjøper lastebil og butikkeieren som tør å ansette en medarbeider til.

Men hvis stadig flere begynner å tenke «jeg tør ikke investere nå» eller «jeg tør ikke ansette», får vi et langt større problem.

Høy rente, dyr energi, dyrt drivstoff og stadig økende kostnader. Hver enkelt regning kan kanskje håndteres. Det er summen som kan bli farlig.

Når den lokale håndverkeren, transportøren, butikkeieren eller entreprenøren ikke lenger får regnestykket til å gå opp, er det ikke bare bedriftseieren som rammes. Da står også arbeidsplasser, investeringer, lærlingplasser og lokale skatteinntekter i fare.

Derfor bør spørsmålet fra oss politikere ikke være hvor mye mer næringslivet tåler å betale.

Spørsmålet er hvor lenge vi kan fortsette å øke kostnadene før de som skaper arbeidsplassene våre slutter å investere, ansette og satse.