Epstein-høringen: Reell kontroll eller spill for galleriet?
Illustrasjonsbilde
Den såkalte Epstein-høringen på Stortinget har fått enorm oppmerksomhet. Men navnet kan være misvisende. Det er ikke Jeffrey Epstein som egentlig granskes. Epstein-avsløringene er bakteppet for en langt viktigere diskusjon om kontroll, habilitet, pengebruk og kultur i norsk utenrikstjeneste.
Elleve nåværende og tidligere utenriks- og utviklingsministre har blitt kalt inn for å forklare seg. Et sentralt tema er hvordan Utenriksdepartementet har håndtert bistandsmidler og tilskudd, og om kontrollsystemene har vært gode nok.
Særlig står støtten til International Peace Institute (IPI), ledet av Terje Rød-Larsen, sentralt. UD overførte 116 millioner kroner til organisasjonen mens Rød-Larsen ledet den. Allerede i 2021 konkluderte Riksrevisjonen med betydelige svakheter i UDs saksbehandling, kontroll og oppfølging av disse tilskuddene, og deler av forholdene ble betegnet som sterkt kritikkverdige.
Dermed er spørsmålet større enn hvem som kjente Epstein.
Hvordan kunne kontrollen svikte? Hvem hadde ansvaret? Hvordan ble habilitet vurdert? Og har mennesker med de riktige forbindelsene hatt en tilgang til norsk politikk og utenrikstjeneste som burde vært fanget opp tidligere?
Men det er også grunn til å stille spørsmål ved timingen.
Stortinget har allerede opprettet en egen granskingskommisjon som skal levere sin rapport senest 31. januar 2028. Likevel gjennomføres den store politiske høringen nå, lenge før granskingskommisjonen har lagt frem sitt faktagrunnlag og sine konklusjoner. Dette har også ført til kritikk av at høringen kommer for tidlig.
Det betyr ikke at høringen er verdiløs. Det er viktig at nåværende og tidligere statsråder må forklare seg offentlig. Svarene blir dokumentert og kan senere sammenlignes med det granskingskommisjonen faktisk finner.
Men dersom denne høringen ender med beklagelser, forklaringer om at man ikke visste, nye rutiner og forsikringer om at systemet stort sett fungerer, uten at ansvar plasseres når den endelige granskingen foreligger, er det legitimt å spørre om dette først og fremst har vært spill for galleriet.
For den virkelige saken handler ikke om Epstein alene.
Den handler om hvordan norsk makt forvaltes, hvordan fellesskapets penger kontrolleres, hvordan habilitetsreglene fungerer og om systemet er i stand til å kontrollere sine egne.
Det er dette Stortinget til slutt må gi befolkningen et skikkelig svar på.
