Regjeringen svikter veiene, arbeidsplassene – og forkortelsen av Bergensbanen
Online
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 reiser alvorlige spørsmål om hvilke prioriteringer som faktisk gjøres for norsk infrastruktur. Samtidig som det varsles færre nye veiprosjekter og økende vedlikeholdsetterslep på riksveiene, glimrer også en av landets viktigste samferdselssatsinger med sitt fravær: forkortelsen av Bergensbanen gjennom Ringeriksbanen og FRE16-prosjektet.
Regjeringen har i flere år hevdet at innsatsen skal dreies fra nybygging til vedlikehold. Men budsjettforslaget viser at resultatet ser ut til å bli verken mer utbygging eller tilstrekkelig vedlikehold. Ifølge Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) øker vedlikeholdsetterslepet med rundt 400 millioner kroner neste år. Det betyr mer forfall, dårligere trafikksikkerhet og større regninger for fremtidige generasjoner.
Samtidig rammes norske entreprenører og fagarbeidere. Når staten reduserer aktivitetsnivået innen samferdsel, forsvinner oppdragene som holder hjulene i gang i en bransje som sysselsetter titusenvis av mennesker. Mange bedrifter opplever allerede usikkerhet, og et svakere samferdselsbudsjett kan føre til færre investeringer, færre lærlingplasser og økt risiko for permitteringer.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er likevel mangelen på satsing på de store prosjektene som kan gi varige gevinster for både næringsliv, klima og mobilitet. Forkortelsen av Bergensbanen har i årevis blitt løftet frem som et av Norges viktigste samferdselsprosjekter. En ny bane mellom Oslo og Hønefoss vil redusere reisetiden betydelig, øke kapasiteten på jernbanen, styrke godstransporten og knytte Østlandet og Vestlandet tettere sammen. Likevel finnes det fortsatt ingen reell framdrift i budsjettforslaget.
Dette er vanskelig å forstå. Mens våre nordiske naboland investerer tungt i moderne transportløsninger, fortsetter Norge å utsette et prosjekt som er grundig utredet og som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Hver gang prosjektet skyves ut i tid, øker kostnadene, mens gevinstene uteblir. For pendlere, næringsliv og reisende mellom landets to største regioner betyr dette tapte muligheter år etter år.
Regjeringen begrunner sine prioriteringer med behovet for å bruke mer penger på forsvar, helse og andre viktige områder. Det er forståelig. Men dette bør ikke være et argument for å la kritisk infrastruktur forfalle eller stoppe utviklingsprosjekter som kan styrke verdiskaping og beredskap i flere tiår fremover. Et moderne transportsystem er ikke en luksus. Det er en forutsetning for vekst og konkurransekraft.
Når bilister og næringsliv samtidig møter høye avgifter og kostnader, forventer de med rette at pengene brukes til å forbedre infrastrukturen. I stedet opplever mange at veiene blir dårligere, køene består og viktige prosjekter blir utsatt. Da er det ikke rart at frustrasjonen vokser.
Stortinget bør derfor gripe inn og styrke samferdselssatsingen i den videre budsjettbehandlingen. Norge trenger en aktivitetspakke som både reduserer vedlikeholdsetterslepet, sikrer arbeidsplasser i anleggsbransjen og bringer forkortelsen av Bergensbanen tilbake på dagsordenen.
Et rikt land som Norge bør bygge for fremtiden, ikke budsjettere for forfall. Fraværet av satsing på både veinettet og Bergensbanens forkortelse er et tydelig tegn på at regjeringen har valgt å nedprioritere prosjekter som kunne styrket hele landet. Det er en prioritering som fortjener kritiske spørsmål.