Milliarder til Kommune-Norge, men hvor mye blir egentlig igjen?
Regjeringen presenterer statsbudsjettet for 2027 som en styrking av kommuneøkonomien. På papiret ser tallene gode ut: Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt med 3,2 milliarder kroner neste år, hvorav 2,6 milliarder går til kommunene og 600 millioner til fylkeskommunene.
Men bak milliardtallene skjuler det seg en langt strammere virkelighet.
Når økte utgifter som følge av befolkningsendringer er dekket, anslår regjeringen selv at kommunesektoren bare får rundt 500 millioner kroner i ekstra handlingsrom. For kommunene alene er handlingsrommet beregnet til rundt 400 millioner kroner.
Det er ikke mye når beløpet skal ses i sammenheng med hele Kommune-Norge.
Flere eldre og økende behov
Kommunene står foran betydelige endringer. Flere eldre betyr større behov innen pleie, omsorg og helse, samtidig som det blir færre barn i skolealder.
Merkostnadene knyttet til demografiske endringer er beregnet til rundt 2,2 milliarder kroner bare for kommunene i 2027. Samtidig er lønnsveksten inkludert pensjon anslått til 4,5 prosent og prisveksten på varer og tjenester til 2,9 prosent.
Dermed er det stor forskjell på å få flere kroner og faktisk få større økonomisk handlefrihet.
Det er nettopp dette mange kommuner trenger. Rundt om i landet diskuteres allerede skolenedleggelser, redusert bemanning, kutt i tilbud og hvordan kommunene skal håndtere stadig større omsorgsbehov.
KS advarer
KS er kritisk til budsjettforslaget og mener det ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den krevende situasjonen kommunene står i, med behov for omstillinger og kutt i tjenester. På skole- og barnehageområdet peker organisasjonen også på at flere av tiltakene er omdisponeringer av penger som allerede finnes i systemet.
Samtidig viser beregningene at Norge ventes å få rundt 9.600 færre barn i grunnskolealder i 2027. På papiret reduserer dette kommunenes beregnede utgiftsbehov med rundt to milliarder kroner.
Men færre elever fører ikke nødvendigvis til tilsvarende besparelser i den virkelige verden. Skolebygg skal fortsatt varmes opp og vedlikeholdes, og lærere og andre ansatte kan ikke reduseres i samme takt som elevtallet faller. I små kommuner kan resultatet bli enda sterkere press for å slå sammen eller legge ned lokale skoler.
Også en innsparing på ressurskrevende tjenester
Regjeringen foreslår dessuten å stramme inn toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester med rundt 153 millioner kroner. Innslagspunktet foreslås økt med 23.000 kroner utover lønnsveksten.
Dette kan særlig merkes i kommuner som har innbyggere med omfattende behov for kostbare helse- og omsorgstjenester.
Et budsjett med lite slingringsmonn
Regjeringen har derfor dekning for å si at Kommune-Norge får vekst i inntektene. Spørsmålet er om det er nok.
Når 3,2 milliarder kroner i realvekst ender med et beregnet ekstra handlingsrom på bare rundt en halv milliard kroner etter demografikostnadene, er det vanskelig å omtale dette som et stort økonomisk løft for kommunene.
For innbyggerne blir den virkelige testen langt enklere enn alle milliardene i statsbudsjettet:
Blir det flere ansatte i eldreomsorgen, bedre skoler og sterkere lokale tjenester, eller vil kommunene også neste år måtte diskutere kutt, nedleggelser og sentralisering?
Det er først når kommunebudsjettene legges frem at vi virkelig får svaret.
