Fra boligdrøm til millionhopp: På seks år har prisen skutt i været
For bare noen få år siden kunne en vanlig familie på Ringerike bygge nytt hus for rundt seks millioner kroner. I dag må mange regne med ni til ti millioner for det samme prosjektet. Boligdrømmen er ikke borte, men den er blitt langt dyrere.
Det er ikke bare prisen på selve huset som har økt. Tomter har blitt dyrere, grunnarbeider har steget kraftig, kommunale gebyrer har økt og rentenivået er på et helt annet nivå enn under pandemiårene.
Ifølge Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks har byggekostnadene for boliger steget med nær 40 prosent siden 2020. Materialpriser og lønnskostnader er blant de viktigste årsakene.
Hva kostet et normalt hus før?
Tar vi utgangspunkt i en vanlig enebolig på rundt 150 kvadratmeter på Ringerike, kunne regnestykket i 2020 se omtrent slik ut:
- Tomt: 700.000 til 1,5 millioner kroner
- Grunnarbeider: 400.000 til 800.000 kroner
- Hus: 4,2 til 4,8 millioner kroner
- Gebyrer og tilkoblinger: 150.000 til 300.000 kroner
Totalkostnaden havnet ofte mellom 5,5 og 7,4 millioner kroner.
Hva koster det samme prosjektet i dag?
I 2026 ser bildet betydelig mørkere ut:
- Tomt: 1,2 til 2,5 millioner kroner
- Grunnarbeider: 800.000 til 1,8 millioner kroner
- Hus: 6 til 7,2 millioner kroner
- Gebyrer og tilkoblinger: 250.000 til 500.000 kroner
Resultatet er at den totale kostnaden ofte havner mellom 8,3 og 12 millioner kroner.
For mange familier betyr det at et prosjekt som kostet rundt seks millioner kroner for få år siden, nå nærmer seg ti millioner.
Rentene gjør situasjonen enda verre
Prisøkningen er én ting. Rentene er noe helt annet.
Da renten lå rundt 2 prosent kunne et lån på seks millioner kroner gi månedlige kostnader på rundt 22.000 kroner.
Med dagens rentenivå vil et lån på ni millioner kroner kunne gi månedlige kostnader i størrelsesorden 45.000 til 50.000 kroner.
For mange familier er det ikke byggekostnaden alene som stopper boligdrømmen. Det er bankens krav til betjeningsevne.
Hvem har råd til å bygge nytt?
Det er det store spørsmålet.
Samtidig som politikere snakker om behovet for flere boliger, blir terskelen stadig høyere for unge familier som ønsker å etablere seg.
Konsekvensen kan bli at færre bygger nytt, at flere presses inn i det brukte boligmarkedet, og at unge må bli boende lenger i mindre boliger enn de egentlig ønsker.
For distriktskommuner som Ringerike er dette en utvikling som bør bekymre. Nybygg skaper aktivitet for lokale entreprenører, håndverkere, butikker og tjenesteleverandører. Når færre har råd til å bygge, påvirker det langt flere enn boligkjøperne.
En boligpolitisk realitet
Tallene forteller en enkel historie:
For seks år siden kunne en vanlig familie på Ringerike realisere boligdrømmen for rundt seks millioner kroner.
I dag må den samme familien ofte regne med nærmere ti millioner.
Spørsmålet er om vanlige lønnsmottakere fortsatt skal ha mulighet til å bygge seg et hjem, eller om nybygg etter hvert blir forbeholdt dem med høy inntekt eller betydelig egenkapital. Det er en debatt som fortjener langt større oppmerksomhet enn den får i dag.
