Mer detaljert rapportering av eiendomsskatt: Dette betyr de nye KOSTRA-endringene for kommunene
Fra 1. januar 2027 innføres det endringer i rapporteringssystemet KOSTRA, som brukes av alle norske kommuner og fylkeskommuner. Endringene innebærer ikke nye skatter eller avgifter, men de vil gi både staten, kommunene og innbyggerne bedre innsyn i hvor kommunenes skatteinntekter faktisk kommer fra.
Kommunal- og distriktsdepartementet fastsatte 27. oktober 2026 en forskriftsendring som justerer hvordan kommunene skal rapportere økonomiske nøkkeltall til KOSTRA-systemet. Endringene gjelder fra rapporteringsåret 2027.
Eiendomsskatten deles opp
Den viktigste endringen gjelder rapporteringen av eiendomsskatt. Frem til nå har inntekter fra kraftnett og næringseiendommer i stor grad vært samlet under én rapporteringsart. Nå deles dette opp i flere kategorier.
Den tidligere posten «Eiendomsskatt kraftnett og næringseiendom m.m.» erstattes av tre nye rapporteringsarter:
- Eiendomsskatt på næringseiendommer
- Eiendomsskatt på kraftnett
- Eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø
Dette vil gjøre det enklere å se hvilke næringer som bidrar til kommunenes skatteinntekter, og gi et mer presist bilde av kommunenes økonomiske grunnlag.
Bedre oversikt over lokale skatteinntekter
Forskriften innfører også en ny KOSTRA-funksjon kalt «Lokale skatter». Samtidig fjernes funksjonen som tidligere omhandlet tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
Bakgrunnen ser ut til å være et ønske om å få en tydeligere og mer oversiktlig rapportering av kommunenes egne skatteinntekter. Dette kan gjøre det enklere å sammenligne kommuner og analysere hvordan ulike skatteformer påvirker kommuneøkonomien.
Viktig for kraft- og havbrukskommuner
For mange kommuner vil endringene være av teknisk karakter. For kommuner med betydelige inntekter fra kraftanlegg eller havbruk kan imidlertid den nye inndelingen gi en langt tydeligere oversikt over hvilke næringer som bidrar mest til lokale skatteinntekter.
Særlig innføringen av en egen kategori for oppdrettsanlegg i sjø vil gi bedre statistikk for kystkommuner som har oppdrettsnæringen som en viktig del av næringslivet.
Også endringer i barnevernet
Forskriften inneholder i tillegg justeringer i barnevernsrapporteringen. To funksjoner får nye navn for å tydeliggjøre forskjellen mellom hjelpetiltak til barn som bor hjemme og tiltak for barn som er plassert i fosterhjem, botiltak eller institusjon.
Målet er å gi mer presise tall og bedre sammenligningsgrunnlag når kommunenes barnevernstjenester skal evalueres.
Gir mer åpenhet
Selv om forskriftsendringen ikke påvirker skattenivået eller kommunenes inntekter direkte, kan den få betydning for den offentlige debatten. Når inntekter fra næringsliv, kraftanlegg og havbruk synliggjøres hver for seg, blir det lettere å forstå hvilke skatteinntekter som finansierer kommunale tjenester.
For politikere, innbyggere og media betyr dette mer detaljerte tall og større åpenhet om kommuneøkonomien. På sikt kan det også gi et bedre grunnlag for diskusjoner om eiendomsskatt, næringsutvikling og kommunenes økonomiske handlingsrom.
