Norsk skole i fritt fall: Hvordan kan vi bruke mer penger og lære mindre?
Bilde for illustrasjon
Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på skole. Likevel blir resultatene stadig svakere.
De ferske resultatene fra PISA 2025 viser at norske elever har falt ytterligere i lesing og matematikk siden forrige måling, og at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Omtrent en tredjedel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene.
Utviklingen kommer ikke som et sjokk. I flere år har varsellysene blinket. Nasjonale prøver viser fallende leseferdigheter, og analysene fra Utdanningsdirektoratet peker på en negativ utvikling i både læring, motivasjon og trivsel.
Det mest oppsiktsvekkende er at nedgangen skjer samtidig som ressursbruken i skolen er høyere enn noen gang. Norske skoler har fått flere reformer, mer teknologi og stadig nye satsinger. Likevel blir elevene svakere i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning.
Mange peker på pandemien som en forklaring. Men ifølge Utdanningsdirektoratet startet nedgangen før covid-19, selv om pandemien bidro til å forsterke utfordringene.
Dermed melder de vanskelige spørsmålene seg:
Har digitaliseringen gått for langt? Leser barn for lite? Har skolen blitt mer opptatt av trivsel enn kunnskap? Eller har politikerne vært mer opptatt av reformer enn av hva som faktisk gir læring?
Fakta er uansett vanskelig å bortforklare. Norske elever lærer mindre enn før, samtidig som samfunnet stiller stadig høyere krav til utdanning og kompetanse.
Dersom utviklingen fortsetter, handler dette ikke lenger bare om dårlige testresultater. Da handler det om framtidens arbeidskraft, norsk konkurranseevne og muligheten til å opprettholde velferdssamfunnet.
Spørsmålet er ikke lenger om norsk skole har et problem.
Spørsmålet er hvor lenge politikerne kan ignorere det.
