Helsereformen kommunene frykter: Hvem skal gjøre jobben?
Bilde for illustrasjon
Norge mangler allerede helsepersonell, sykehjemsplasser og fastleger. Likevel varsler Helsereformutvalget at mer av helsehjelpen skal gis der folk bor. For mange kommuner er spørsmålet enkelt: Hvem skal gjøre jobben?
Utvalgsleder Gunnar Bovim peker på at flere eldre og flere kronisk syke vil kreve langt flere helse- og omsorgstjenester i årene som kommer. Samtidig anslår SSB at helsevesenet kan mangle rundt 42.000 årsverk innen 2040.
Løsningen som trekkes fram er å flytte mer behandling fra sykehusene til kommunene.
Men kommunene sliter allerede med dagens oppgaver.
Hjemmetjenestene går for fullt. Fastlegeordningen er under press. Mange kommuner mangler sykepleiere, helsefagarbeidere og sykehjemsplasser.
Når staten nå vil at flere pasienter skal behandles lokalt, frykter mange at det ikke er helsetjenestene som flyttes, men regningen.
For en pasient som skrives tidligere ut fra sykehus, forsvinner ikke behovet for behandling. Oppgaven havner i stedet hos hjemmesykepleien, sykehjemmet eller fastlegen.
Derfor er det mange kommunepolitikere som stiller et ubehagelig spørsmål:
Er dette en helsereform for pasientene, eller en reform som flytter kostnader og ansvar fra staten til kommunene?
Hvis staten ikke samtidig leverer flere ansatte og mer finansiering, kan reformen fort bli nok et eksempel på at kommunene får flere oppgaver uten verktøyene som trengs for å løse dem.
Og da er utfordringen ikke hvor pasienten skal behandles, men hvem som faktisk skal stå der når hjelpen trengs.
