Høy rente er ikke en naturkatastrofe. Det er politikk.
Finansminister Jens Stoltenberg Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret
Mens tusenvis av familier strever med boliglån, matpriser og stadig høyere kommunale gebyrer, kommer Norges Bank med et nytt varsel: Renten kan bli satt opp igjen.
Spørsmålet er hvorfor.
Regjeringen peker gjerne på krig, internasjonal uro og forhold utenfor Norges grenser. Men en viktig del av forklaringen ligger hjemme i Norge.
Norsk økonomi går fortsatt på høygir. Offentlig pengebruk er rekordhøy. Staten bruker oljepenger som aldri før. Samtidig sier Norges Bank at prisveksten fortsatt er for høy, og derfor må renten holdes oppe.
Regningen sendes til vanlige folk.
For når staten bruker mer penger, er Norges Banks viktigste mottiltak å holde renten høy. Slik kjøles økonomien ned. Problemet er at det ikke er staten som betaler prisen. Det gjør boligeierne.
Samtidig skryter regjeringen av lav arbeidsledighet. Men også her blir bildet for enkelt.
Mangel på arbeidskraft betyr ikke nødvendigvis at arbeidsmarkedet fungerer godt. Norge mangler folk i helsevesenet, byggebransjen, industrien og transportnæringen. Mange virksomheter får ikke tak i arbeidskraften de trenger.
Samtidig står tusenvis av mennesker utenfor arbeidslivet. Bare i Buskerud er det mange som mottar ulike ytelser uten å være i jobb, selv om flere bedrifter desperat forsøker å rekruttere ansatte.
Det er et paradoks at vi både kan mangle arbeidskraft og samtidig ha så mange som står utenfor arbeidslivet.
Konsekvensen er at færre skaper verdier, mens flere mottar offentlige ytelser. Da øker presset på statsbudsjettet, og behovet for offentlig pengebruk blir enda større.
For folk flest merkes ikke disse økonomiske teoriene i rapporter og statistikker. De merkes i nettbanken.
Boliglånet er dyrere enn på mange år. Matvarehandelen koster mer. Kommunale gebyrer stiger. I Ringerike øker blant annet vann- og avløpsgebyrene langt mer enn den generelle prisveksten.
Likevel er budskapet fra makthaverne at situasjonen er under kontroll.
Hvis renten må holdes kunstig høy fordi staten bruker for mye penger, samtidig som arbeidsføre mennesker blir stående utenfor arbeidslivet, er det grunn til å stille et ubehagelig spørsmål:
Er det egentlig Norges Bank som skaper renteproblemet, eller er det politikken som gjør det nødvendig?
For familiene som nå kjenner presset på økonomien hver eneste måned, spiller svaret en stor rolle. Det er de som betaler regningen. Ikke staten.
