Dyrtiden slipper ikke taket: Vanlige folk betaler prisen for politiske valg
Nye tall tyder på at inflasjonen fortsatt biter seg fast i norsk økonomi. Selv om Norges Bank følger nøye med på kjerneinflasjonen, er det en annen virkelighet folk flest møter når regningene skal betales.
For vanlige familier spiller det liten rolle om økonomene diskuterer KPI eller KPI-JAE. Det som merkes, er strømregningen, matprisene, rentene, drivstoffkostnadene og de stadig høyere kommunale avgiftene.
Spørsmålet blir derfor: Hvorfor klarer ikke prisveksten å komme ordentlig ned?
Mange økonomer peker på lønnsvekst og internasjonale forhold. Men det finnes også andre forklaringer som fortjener større oppmerksomhet.
Norge har de siste årene opplevd et rekordhøyt offentlig forbruk. Staten bruker mer penger enn noen gang, samtidig som offentlig sektor fortsetter å vokse. Når store mengder penger pumpes inn i økonomien, bidrar det til å opprettholde etterspørselen og presset på prisene.
Samtidig har både skatter og avgifter økt på en rekke områder. Bedrifter får høyere kostnader gjennom arbeidsgiveravgift, transportutgifter, avgifter og stadig flere krav til rapportering og dokumentasjon. Regningen sendes videre til kundene gjennom høyere priser.
Energipolitikken er en annen faktor som stadig flere stiller spørsmål ved. Selv om Norge har store mengder vannkraft, opplever husholdninger og bedrifter strømpriser som få ville trodd var mulig for bare få år siden. Gjennom tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet påvirkes norske priser av situasjonen langt utenfor landets grenser.
Resultatet er at strøm ikke lenger bare er en vanlig utgift. Den blir en kostnadsdriver for hele samfunnet. Høyere strømpriser gir dyrere produksjon, transport, varer og tjenester. Til slutt havner regningen hos forbrukeren.
For den vanlige familien betyr dette mindre penger til overs hver måned. Boliglånet er fortsatt dyrt. Matprisene har steget kraftig de siste årene. Kommunale gebyrer øker. Forsikringer blir dyrere. Mange opplever at lønnsøkningen forsvinner før pengene når konto.
Det er derfor ikke rart at mange føler at den offisielle forklaringen på prisveksten ikke stemmer med hverdagen de selv opplever.
Mens politikere og økonomer diskuterer prosenter og statistikk, handler inflasjon for folk flest om noe langt enklere:
Hvor mye er det igjen på konto når alle regninger er betalt?
Så lenge offentlig pengebruk fortsetter å vokse, skatter og avgifter øker, og energipolitikken bidrar til høye strømpriser, er det mange som frykter at dyrtiden vil vare lenger enn nødvendig.
Og som vanlig er det vanlige folk som står igjen med regningen.
