Førerkortet har blitt en luksus: Stadig flere unge må droppe lappen
For bare noen år siden var det nærmest en selvfølge at ungdom startet øvelseskjøring så snart de fylte 16 år. I dag er situasjonen en annen. Stadig flere unge utsetter førerkortet, og for noen blir det aldri realisert.
Den viktigste årsaken er enkel: Det har blitt dyrt å ta lappen.
En investering på titusenvis av kroner
Et førerkort i klasse B kan i dag koste mellom 35.000 og 50.000 kroner, og for enkelte enda mer dersom det er behov for ekstra kjøretimer eller flere oppkjøringer.
For mange familier er dette blitt en betydelig økonomisk belastning i en tid hvor også matvarer, renter, strøm og andre levekostnader har økt kraftig.
Konsekvensen er at ungdom som tidligere ville tatt førerkortet så fort som mulig, nå må vente til økonomien tillater det.
Rammer distriktene hardest
I de største byene finnes ofte alternativer som buss, tog og bybaner. I distriktene er situasjonen en annen.
På Ringerike, i Hallingdal og mange andre steder i Buskerud er bilen ofte den eneste praktiske løsningen for å komme seg til skole, jobb, fritidsaktiviteter eller lærlingeplass.
Når ungdom ikke har råd til førerkort, kan det begrense både jobbmuligheter og frihet.
For mange arbeidsgivere er førerkort nærmest en forutsetning. Dermed blir lappen ikke bare et transportmiddel, men også en billett inn i arbeidslivet.
Kan skape større forskjeller
Utviklingen bekymrer flere fordi førerkortet i stadig større grad blir et spørsmål om økonomi.
Ungdom som har foreldre med god økonomi får ofte hjelp til både kjøretimer, teorikurs og oppkjøring. Andre må spare i flere år eller vente til de kommer ut i jobb.
Resultatet kan bli større forskjeller mellom ungdommer med ulik økonomisk bakgrunn.
Mangelen på sjåfører kan bli større
Norge har allerede utfordringer med rekruttering til flere transportyrker.
Dersom stadig færre unge får tidlig erfaring bak rattet, kan det på sikt også påvirke rekrutteringen til yrker innen transport, logistikk, anlegg og kollektivtrafikk.
Et samfunnsproblem?
Mange ser på førerkortet som et privat ansvar. Likevel er det grunn til å spørre om utviklingen også er et samfunnsproblem.
Når kostnadene blir så høye at unge mennesker utsetter eller dropper førerkortet, handler det ikke bare om mobilitet. Det handler om tilgang til utdanning, arbeid og muligheten til å delta fullt ut i samfunnet.
Spørsmålet er derfor om førerkortet fortsatt skal være en naturlig del av det å bli voksen, eller om det er i ferd med å bli et gode for dem som har råd.
For stadig flere unge ser svaret ut til å være det siste. Ikke fordi de ikke vil ta lappen, men fordi de rett og slett ikke har råd.
