Nå begynner det å ta seg opp
Nå skjer det mye oppe i bøtta!
De har begynt å «valandere» noe grådig i bøtta, og det er fra nå og utover at jeg kommer til å sitta med hjertet i halsen for at noen skal gå utafor.. Utforskertrangen begynner å ta overhånd, men Ørnulf er stadig ute for å hente mer kvist for å bygge veggene høyere. De kjenner nok til problemet…
Pingle er ikke noen pingle lenger, og hiver seg ganske så frempå når det «serveres» mat, mens Pippi og Peppa begynner å bli litt pøbelaktige, og hakker på hverandre, og på Pingle. Det er denne adferden som er så farlige for dem, da de fort kan jage hverandre utafor «bøtta». Artig å observere dem i disse dagene.
Det skjer noe hele tia 
Og det er nok fisk til dem alle, da de bare er tre i år, så mor og far har det ikke fult så travelt som da det var 5 oppi der. Fire i «bøtta», og en på bakken. Da trur jeg jammen at til og med ørner svetta…
Men her snakker vi om erfarne foreldre som veit hva de skal gjøra. Men rutine ser det aldri ut til å bli… Det skjer noe nytt, og noen ganger halsbrekkende, nesten hele tia.. Er vel ikke for ingenting at jeg nesten flytter ned dit hver vår… Men Rokko kunne nok ha tenkt seg noe helt annet der han må ligge på bakken, eller bak i bilen, mens jeg koser meg, og han svetter.. Men belønninga hans er en god langtur da, HVER gang han har vært med. Og det er jo hver dag….. Vi følger med.
Tekst og bilder: Frank Rotor Banggren.
