I følge den nyeste informasjonen er det et etterslep på 624 rettsakter fra EU som Norge skulle ha innført. Hva tenker du, bør Norge bli en del av EU?
Dette tallet har økt fra 480, som ble rapportert i mai i fjor. Sakene spenner over ulike temaer, inkludert genmodifisert mat og energieffektivisering.
Det er verdt å merke seg at dette etterslepet kan ha betydning for EØS-avtalen, ettersom Norge har forpliktet seg til å implementere EU-rettsakter som en del av avtalen. Det understrekes også at etterslepet trolig aldri vil nå null, ettersom nye rettsakter fra EU kontinuerlig blir vedtatt.
Norge har et etterslep på flere rettsakter fra EU som ikke har blitt implementert. Her er noen eksempler på temaer og kategorier der det har vært etterslep:
Genmodifisert mat: Det kan være rettsakter relatert til regulering og merking av genmodifiserte organismer (GMO) som ikke er innført.
Energieffektivisering: Det kan være direktiver som omhandler krav til energieffektivitet i bygninger og apparater, samt mål for energiforbruk.
Miljø- og klima: Flere rettsakter kan dreie seg om utslipp av klimagasser, bærekraftig ressursforvaltning og tiltak for biodiversitet.
Transport: Det kan være EU-regler relatert til transportsektoren, inkludert reguleringer for utslipp fra kjøretøy og krav til transportinfrastruktur.
Forbrukerbeskyttelse: Rettsakter som omhandler forbrukerrettigheter, inkludert standarder for produkter og tjenester, kan også være en del av etterslepet.
Det er nok mange grunner til at sakene ikke har blitt innlemmet, inkludert politisk motstand, kompleksitet i implementering, eller behov for ytterligere vurderinger fra norske myndigheter. For spesifikke detaljer om hvilke rettsakter som er ubehandlet, kan man konsultere rapporter fra Utenriksdepartementet eller andre relevante kilder som monitorerer EØS-etterslep.
