EU-regler som kan kvele norsk løkproduksjon, hva med Norske bønder?
Norske løkbønder står nå i en helt unødvendig krise. EU har vedtatt nye, strengere grenseverdier for kadmium i løk – en reduksjon fra 0,05 til 0,03 milligram per kilo. Norge er i ferd med å innføre dette kravet allerede i 2026, til tross for at 45 prosent av all norsk løk dyrkes på alunskiferjord i Innlandet, hvor kadmiuminnholdet naturlig er høyere. Resultatet kan bli at store deler av avlingen ikke kan selges.
Konsekvensene er dramatiske: Produsenter tør ikke lenger kjøpe setteløk til neste sesong, fordi én avling over grenseverdien kan bety milliontap og i verste fall kroken på døra. Enkelte bønder mister opptil en tredel av inntektsgrunnlaget hvis løkproduksjonen ryker.
Likevel valgte regjeringen å gå sammen med Høyre og MDG for å innføre regelverket raskere enn planlagt – til store protester fra både bønder og flere partier på Stortinget. SV advarer om at innføringen setter norsk matberedskap i fare, mens Rødt og Senterpartiet kaller situasjonen galskap.
Det er fullt mulig å be om utsettelse eller unntak. Stortinget krevde tidligere at innføringen skulle skyves til 2027 nettopp for å utrede konsekvensene bedre og sikre støtteordninger. Likevel presses bøndene nå inn i et hjørne uten garantier og uten kompensasjon.
Norske myndigheter må stille seg ett enkelt spørsmål: Hva er viktigst – å blidgjøre EU-byråkratiet, eller å sikre norske bønder og norsk matforsyning? I dag står det klart at løken kan bli symbolet på en politikk som setter internasjonal lydighet foran nasjonale interesser.
Det burde vært omvendt. Norge må stå opp for egen matproduksjon – før det er for sent.
