Spriket mellom behov og ressurser: Kan Ringerike tenke seg ut av helsekrisen?
Bilde for illustrasjon
Ringerike har i dag et solid helsetilbud med et eget lokalsykehus på Hvervenmoen og et finmasket nettverk av omsorgssentre. Likevel står kommunen overfor en dramatisk demografisk virkelighet. Det tradisjonelle svaret – å bygge flere sykehjemsplasser og ansette flere hender – er ikke lenger bærekraftig. Spørsmålet er om kommunens nye, offensive partnerskapsmodeller er nok til å tette det økende gapet i innbyggernes helsebehov.
Et solid fundament i lokalsamfunnet
For de rundt 32 000 innbyggerne i Ringerike er de nære helsetjenestene i utgangspunktet godt utbygd. Kommunen har seks dedikerte omsorgs- og behandlingssentre spredt fra Hønefoss til Nes, Sokna og Tyristrand. I tillegg nyter regionen godt av Ringerike sykehus, som sikrer lokal akuttfunksjon, fødeavdeling og dialyse for hele nærområdet.
Med 31 fastleger fordelt på ti kontorer har kommunen et etablert førstelinjetilbud. På papiret er infrastrukturen rustet for å ta vare på befolkningen, men under overflaten presser endringene seg frem.
Framskrivninger viser at antallet innbyggere over 80 år i kommunen vil nesten doble seg – fra rundt 1 700 i dag til cirka 3 000 innen 2050. Samtidig forventes antallet demente å øke fra 750 til 1 150 personer.
Rapporter fra Folkehelseinstituttet (FHI) og nyere levekårsundersøkelser viser at Hønefoss sentrum skårer lavt på sosioøkonomiske parametere. Kommunen har en høyere andel enslige forsørgere, uføretrygdede og lavinntektsfamilier enn landsgjennomsnittet – faktorer som statistisk sett øker behovet for offentlige helsetjenester.
For å møte behovene med dagens arbeidsmetoder, må antallet årsverk i helsesektoren øke med 42 prosent frem mot 2050. Det finnes rett og slett ikke nok utdannet arbeidskraft i regionen til å fylle disse stillingene.
Dette er et forpliktende samarbeid mellom Ringerike kommune, sykehuset, NAV, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og det lokale næringslivet. Målet er å skape et regionalt kraftsenter. Her skal unge som står utenfor arbeidslivet (en gruppe der Ringerike ligger over landssnittet) kunne sluses inn i helseyrkene, bygge realkompetanse og ta fagbrev mens de jobber.
Ringerikes helsefasiliteter møter innbyggernes behov godt i dag, men morgendagens behov krever en helt ny samfunnskontrakt. Suksessen avhenger nå av om det nye helsepartnerskapet klarer å rekruttere bredt nok, og om innbyggerne klarer å bo trygt hjemme lenger med støtte fra digitale verktøy og tverrfaglige team. Kommunen bygger ikke bare nye helsetjenester; de prøver å bygge om hele måten lokalsamfunnet fungerer på.
