Reparasjon av Danmarkskabelen setter APs løfte på prøve
Illustrasjonsbilde
Arbeiderpartiet lovet før valget at de to eldste strømkablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2, ikke skulle erstattes når de når slutten av sin levetid i 2026 og 2027.
Nå skal den skadede Skagerrak 2-kabelen repareres til en kostnad på mellom 130 og 160 millioner kroner. Statnett begrunner beslutningen med at kabelen fortsatt skal driftes så lenge det er teknisk og økonomisk forsvarlig.
Formelt er dette ikke det samme som å bygge en ny kabel. Likevel er det lett å forstå reaksjonene. Når en snart 50 år gammel kabel som etter planen skal fases ut, får en milliardindustri i ryggen for å holdes i drift, spør mange seg hva løftet om utfasing egentlig var verdt.
Senterpartiets Erling Sande kaller reparasjonen «galskap» og mener den ødelagte kabelen burde vært en anledning til å redusere strøm eksporten. Også Rødt reagerer kraftig og mener kabelen burde fått nå slutten av sin levetid uten reparasjon.
Bak debatten ligger et større spørsmål: Hvem skal norsk vannkraft være til for? Mange opplever at økt eksport kapasitet bidrar til at norske strømpriser trekkes nærmere prisnivået i Europa. Samtidig ser vi vannmagasiner som tappes ned og økende bekymring for energisikkerheten på lengre sikt.
Derfor handler denne saken om mer enn en kabel reparasjon. Den handler om tillit. Hvis målet virkelig er å redusere avhengigheten av strøm eksport, er det rimelig å spørre hvorfor det brukes opptil 160 millioner kroner på å holde en kabel i drift som regjeringen selv har sagt skal fases ut.
