Kraftkrisen ingen vil snakke om: Bygges nye kraftverk for å unngå skatt?
Illustrasjonsbilde Hunderfossen
Mens Norge diskuterer strømpriser, kraftmangel og behovet for mer fornybar energi, reiser det seg nå spørsmål om hvordan skattesystemet påvirker investeringene i vannkraft. Flere i bransjen peker på et mønster: Nye småkraftverk bygges ofte akkurat under grensen for grunnrenteskatt, samtidig som enkelte eldre kraftverk ikke utnytter sitt fulle potensial.
Statkraft har nylig advart om at treg kraftutbygging kan føre til kraftmangel og svekket konkurransekraft for norsk industri. Samtidig etterlyser politikere og næringsliv mer fornybar kraft for å møte fremtidens energibehov.
Men er dagens skatteregime med på å bremse utviklingen?
Magisk grense på 10 MVA
I kraftbransjen er det få tall som får så mye oppmerksomhet som 10 MVA. Grensen er viktig fordi den kan avgjøre om et kraftverk omfattes av grunnrenteskatt eller ikke.
Kritikere hevder at dette skaper et insentiv til å optimalisere prosjekter for å komme rett under grensen, selv om naturressursene ville gjort det mulig å bygge større og mer effektive anlegg.
Spørsmålet er derfor:
Hvorfor bygges enkelte nye vannkraftverk med installert effekt på 9,9 eller 9,99 MVA når fallhøyde og vannføring kunne gitt betydelig høyere produksjon?
Dersom prosjektene bevisst dimensjoneres ned for å unngå skatt, kan samfunnet gå glipp av betydelige kraftmengder i en tid hvor Norge etterspør mer energi til industri, elektrifisering og ny næringsutvikling.
Tar eldre kraftverk ned produksjonen?
Minst like interessant er det som skjer med enkelte eldre kraftverk.
Flere aktører i bransjen hevder at produksjon og installert effekt i enkelte tilfeller holdes under nivåer som teknisk kunne vært oppnådd.
Det reiser flere spørsmål:
- Finnes det kraftverk som kunne produsert mer strøm uten store naturinngrep?
- Har skatte- og avgiftsregler ført til at lønnsomme oppgraderinger ikke gjennomføres?
- Kan enkelte eiere ha økonomiske insentiver til å begrense produksjonen fremfor å investere i økt kapasitet?
- Hvor mye ekstra energi kunne vært tilgjengelig dersom eksisterende anlegg ble modernisert uten slike begrensninger?
Dette er spørsmål som fortjener en offentlig gjennomgang.
Mer kraft uten nye naturinngrep?
I energidebatten handler oppmerksomheten ofte om nye vindparker, nye kraftlinjer og nye vannkraftprosjekter.
Men flere energianalytikere har lenge pekt på at opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan gi betydelige energigevinster med mindre naturinngrep enn helt nye utbygginger.
Hvis dagens regelverk bidrar til at investeringer stoppes ved bestemte terskelverdier, eller at kraftverk ikke oppgraderes til sitt fulle potensial, kan resultatet bli mindre kraftproduksjon enn samfunnet faktisk trenger.
Trenger en åpen debatt
Det betyr ikke nødvendigvis at kraftselskapene gjør noe galt. Bedrifter vil naturlig nok tilpasse seg de økonomiske rammene myndighetene setter.
Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke hva kraftselskapene gjør, men om regelverket fungerer slik politikerne hadde tenkt.
Når Norge samtidig diskuterer kraftmangel, elektrifisering, datasentre, batterifabrikker og ny industri, bør det være legitimt å spørre:
Har vi utformet et skattesystem som i praksis premierer mindre kraftproduksjon enn det naturressursene kunne gitt?
Og kanskje det viktigste spørsmålet av alle:
Hvor mange ekstra terawattimer kunne Norge hatt tilgjengelig dersom nye kraftverk ble dimensjonert etter ressursgrunnlaget, og eksisterende kraftverk ble oppgradert uten at skattesystemet påvirket valgene?
Det er en debatt som fortjener langt større oppmerksomhet enn den har fått til nå.
