Høy rente på stadig svakere grunnlag?
Norges Banks styringsrente er i dag 4,25 prosent, og banken har begrunnet det høye nivået med for høy inflasjon, høy aktivitet i økonomien og et stramt arbeidsmarked.
Men bildet er i ferd med å endre seg.
Mange husholdninger har redusert forbruket som følge av høyere renter, samtidig som arbeidsledigheten viser tegn til å stige. Likevel holdes aktiviteten i økonomien oppe, i stor grad gjennom offentlig forbruk og investeringer.
Det reiser et viktig spørsmål: Hvis det først og fremst er staten som driver etterspørselen, hvor effektivt er det da å bruke høy rente for å bremse økonomien?
Norges Bank står samtidig overfor et dilemma. Inflasjonen er fortsatt høyere enn målet, og sentralbanken har signalisert at kampen mot prisveksten ikke er over. Derfor valgte banken å holde renten uendret i juni, og utelukket ikke ytterligere innstramminger dersom prispresset skulle vedvare.
Den mest sannsynlige beslutningen på rentemøtet 13. august er derfor at renten blir stående uendret på 4,25 prosent.
Men dersom arbeidsledigheten fortsetter å øke og privat forbruk forblir svakt, vil argumentene for dagens høye rente gradvis bli svakere. Da kan høsten 2026 bli tidspunktet hvor debatten flyttes fra inflasjon til spørsmålet om hvor mye økonomien tåler av fortsatt høye renter.
Spørsmålet er ikke lenger bare hvordan inflasjonen skal ned. Spørsmålet er hvor lenge husholdningene skal bære byrden alene.
