Frykt for renteheving torsdag — økt statlig forbruk kan ramme vanlige husholdninger
Ida Wolden Bache, Sentralbanksjef i Norges Bank
Sentralbanken møter torsdag for å beslutte styringsrenten. Økt offentlig forbruk og kraftprisvekst har løftet inflasjonen, og det kan gjøre at renta heves. Det vil ramme vanlige folk gjennom lavere kjøpekraft og økte lånekostnader.
Norges Banks rentemøte torsdag følges med spenning av husholdninger og markeder. Flere økonomer vurderer at en renteheving på 0,25 prosentpoeng er et reelt utfall dersom sentralbanken tolker de siste inflasjonstallene og lønnsutsiktene som tegn på vedvarende prispress.
En stor del av prisveksten de siste månedene skyldes høyere strømpriser og økt statlig forbruk. Selv om slike kostnadssjokk kan være midlertidige, advarer sentralbanken mot at de kan smitte over i bredere pris- og lønnsvekst dersom folk og bedrifter begynner å forvente høyere inflasjon. For å stagge slike «andre runde»-effekter kan Norges Bank velge å stramme pengepolitikken.
Konsekvensene for vanlige husholdninger er konkrete: reell kjøpekraft svekkes når lønninger ikke følger prisstigningen, og en renteheving gjør boliglån og andre lån dyrere for dem med flytende rente. De mest sårbare husholdningene, som allerede bruker en stor andel av inntekten på energi og mat, vil merke presset tydeligst.
Politisk sett øker dette presset på regjeringen om målrettede tiltak — for eksempel midlertidige støtteordninger eller avgiftsjusteringer — for å skjerme sårbare grupper, samtidig som pengepolitikken forsøker å holde inflasjonsforventningene i sjakk.
Hva skjer videre: Norges Bank publiserer sin beslutning torsdag ettermiddag. Utfallet — enten uendret rente eller en heving på 0,25 prosentpoeng — vil gi klare signaler om hvordan sentralbanken vurderer balansen mellom prisstabilitet og økonomisk demping framover.
