Mer rapportering gir ikke nødvendigvis bedre tjenester
Mens ventelistene vokser og saksbehandlingstiden øker, brukes stadig flere ressurser på dokumentasjon, kontroll og rapportering. Kritikere spør om for mange ansatte er flyttet bort fra oppgaver der behovet egentlig er størst.
Norge er blant verdens rikeste land, men mange innbyggere opplever lange ventetider i helsevesenet, treg saksbehandling og et offentlig apparat som stadig blir mer omfattende.
Samtidig har kravene til dokumentasjon, rapportering og kontroll økt betydelig de siste tiårene. Formålet er å sikre kvalitet, likebehandling og god forvaltning av fellesskapets penger. Men flere stiller spørsmål ved om utviklingen har gått for langt.
Mindre tid til kjerneoppgavene
For ansatte på gulvet kan konsekvensene være merkbare.
En sykepleier som bruker ekstra tid på dokumentasjon, får mindre tid til pasientene. En lærer som må fylle ut stadig flere skjemaer, får mindre tid til undervisning og oppfølging av elever. En saksbehandler som lager rapporter til flere nivåer i organisasjonen, får behandlet færre saker.
Kritikere mener dette skaper et paradoks: Jo mer tid som brukes på å registrere, kontrollere og dokumentere tjenestene, desto mindre tid blir det igjen til å utføre dem.
Kunne ressursene vært brukt bedre?
Et spørsmål som stadig oftere stilles, er om de mange administrative oppgavene også binder opp arbeidskraft som kunne gjort større nytte andre steder.
For hver person som ansettes til rapportering, kontroll og administrasjon, er det én person mindre som kan bidra direkte i tjenestene. Selv om ikke alle administrativt ansatte kan omskoleres til sykepleiere eller lærere, mener kritikerne at milliardbeløp og betydelige personalressurser brukes på oppgaver som gir liten verdi for innbyggerne.
De spør om flere ansatte heller burde vært brukt til pasientbehandling, undervisning, veivedlikehold, byggesaksbehandling eller andre områder der køene og behovene er størst.
Vokser fram i beste mening
Rapporteringskrav oppstår sjelden uten grunn. Når det avdekkes feil, misbruk eller svikt i offentlige tjenester, kommer det ofte krav om bedre dokumentasjon og flere kontrollrutiner.
Problemet er at nye krav stadig legges til, mens få fjernes.
Resultatet kan bli et system som vokser lag på lag, der stadig flere ansatte arbeider med å kontrollere og rapportere på tjenestene, mens de som faktisk utfører dem opplever at tiden blir knappere.
Etterlyser mer tillit
Debatten handler derfor ikke om å fjerne all kontroll. De færreste ønsker mindre rettssikkerhet eller dårligere oversikt over hvordan skattepengene brukes.
Spørsmålet er snarere om offentlig sektor har fått en ubalanse mellom kontroll og tillit.
Mange mener løsningen ligger i å redusere unødvendig rapportering og gi fagfolk større handlingsrom. Da kan flere ressurser brukes der innbyggerne faktisk møter det offentlige: på sykehusene, i klasserommene, på veiene og i førstelinjetjenestene.
