Internett er i ferd med å bli overtatt av maskiner
Illustrasjonsbilde
Online
Illustrasjonsbilde
For første gang i internettets historie ser det ut til at mennesker ikke lenger er den dominerende kraften på nettet. Stadig mer av trafikken kommer fra roboter, KI-agenter og automatiserte systemer. Utviklingen går så raskt at enkelte eksperter mener menneskelig aktivitet kan bli en marginal del av den totale trafikken i løpet av få år.
I mange år har internett vært bygget rundt mennesker som søker informasjon, leser nyheter, handler i nettbutikker og kommuniserer med hverandre. Nå er dette i ferd med å endre seg.
Ifølge målinger fra teknologiselskapet Cloudflare utgjør ikke-menneskelig aktivitet nå over halvparten av trafikken som passerer gjennom selskapets nettverk. Bot-er, automatiserte programmer og stadig mer avanserte KI-agenter besøker nettsteder i enorme mengder, ofte uten at et eneste menneske er involvert.
Det som tidligere handlet om søkemotorer som indekserte nettsider, har utviklet seg til et helt nytt fenomen. Moderne KI-agenter kan lese tusenvis av nettsider på sekunder, analysere informasjonen, skrive sammendrag, publisere innhold og kommunisere med andre systemer helt automatisk.
En eksplosiv utvikling
Eksperter beskriver veksten som eksplosiv.
Mens tradisjonelle bot-er hadde avgrensede oppgaver, er dagens KI-systemer i stand til å utføre komplekse arbeidsprosesser uten menneskelig innblanding. Én enkelt KI-agent kan generere like mye trafikk som tusenvis av vanlige brukere.
Dette skaper et internett som i stadig større grad kommuniserer med seg selv. Maskiner leser innhold skrevet av mennesker, men også innhold produsert av andre maskiner. Resultatet er et digitalt økosystem hvor det blir stadig vanskeligere å vite hvem som egentlig står bak aktiviteten.
Når maskiner begynner å dominere innholdet
Utviklingen handler ikke bare om trafikk.
Forskning tyder på at en betydelig del av innholdet som publiseres på nettet allerede er helt eller delvis KI-generert. Artikler, bilder, videoer og innlegg i sosiale medier produseres i et omfang som for få år siden ville vært utenkelig.
Konsekvensen kan bli at internett gradvis fylles av innhold som ikke er skapt av mennesker, men av algoritmer som lærer av innhold som i stadig større grad også er produsert av algoritmer.
Dette skaper en utfordring som få snakket om for bare noen år siden. Dersom kunstig intelligens hovedsakelig trenes på innhold laget av annen kunstig intelligens, kan kvaliteten og troverdigheten på informasjonen over tid svekkes.
Hva betyr dette for mediene?
For nettaviser og mediehus kan utviklingen få store konsekvenser.
Mange mediebedrifter bygger i dag forretningsmodellen sin på antall klikk og sidevisninger. Dersom en stadig større andel av trafikken kommer fra maskiner og ikke fra faktiske lesere, blir slike målinger mindre verdifulle.
Et nettsted kan i teorien oppleve rekordtrafikk uten at det nødvendigvis betyr at flere mennesker leser innholdet.
Dermed kan mediebransjen bli tvunget til å utvikle nye måter å måle verdi og engasjement på.
Vi står ved et digitalt veiskille
Det mest interessante med denne utviklingen er ikke at maskiner genererer mer trafikk enn mennesker. Det virkelig store spørsmålet er hva som skjer med internett når mennesker ikke lenger er hovedmålgruppen.
I over 30 år har nettet vært et sted hvor mennesker kommuniserer med mennesker. Nå er vi på vei mot et internett der maskiner i stor grad kommuniserer med andre maskiner.
Det kan gi enorme gevinster i form av effektivitet og tilgang til informasjon. Men det kan også føre til et mer kunstig og mindre autentisk nettmiljø.
Personlig tror jeg ikke mennesker kommer til å bli en «avrundingsfeil» på internett slik enkelte teknologiledere spår. Vi vil fortsatt være de som skaper kultur, følelser, meninger og opplevelser. Men jeg tror vi går inn i en tid hvor det blir stadig viktigere å vite om det er et menneske eller en maskin som står bak innholdet vi leser.
Den virkelige kampen framover handler derfor ikke bare om teknologi. Den handler om tillit.
For når halvparten av trafikken og kanskje halvparten av innholdet på nettet kommer fra kunstig intelligens, blir spørsmålet viktigere enn noen gang:
Hvordan vet vi at det vi ser, leser og tror på faktisk kommer fra et menneske?