Norge på avgiftstoppen igjen: Bilister og næringsliv får regningen
Illustrasjonsbilde
Fra 1. september forsvinner det midlertidige avgiftskuttet på drivstoff. Resultatet er at Norge igjen vil havne blant landene med Europas høyeste drivstoffavgifter. Kritikere mener dette rammer både vanlige bilister og et næringsliv som allerede sliter med høye kostnader.
Når veibruksavgiften gjeninnføres 1. september, vil de samlede særavgiftene på diesel og bensin øke kraftig sammenlignet med dagens nivå. Finansdepartementets egne beregninger viser at særavgiften på diesel vil bli om lag 6,04 kroner per liter, mens bensin vil bli belastet med rundt 6,76 kroner per liter.
Tallene plasserer Norge helt i toppsjiktet i Europa. For diesel vil bare noen få land ha høyere avgiftsnivå, mens Norge også vil ligge høyt på bensin. Samtidig har flere europeiske land valgt å redusere eller holde drivstoffavgiftene på et lavere nivå for å skjerme både forbrukere og næringsliv.
Distriktene rammes hardest
For innbyggere i distriktene er bilen ikke et valg, men en nødvendighet. Mange pendler lange avstander til jobb, skole og helsetjenester. Når staten øker avgiftsbelastningen på hver liter drivstoff, er det disse husholdningene som i størst grad kjenner konsekvensene.
Kritikere peker på at avgiftspolitikken i liten grad tar hensyn til geografiske forskjeller. Mens storbyene har et bredt kollektivtilbud, er alternativene ofte få eller fraværende utenfor de største tettstedene.
Næringslivet får økte kostnader
Transportbransjen, bygg- og anleggsnæringen og andre virksomheter som er avhengige av kjøretøy, vil også merke avgiftsøkningen. Høyere drivstoffkostnader vil i mange tilfeller bli sendt videre til kundene gjennom økte priser på varer og tjenester.
Spørsmålet flere stiller er om Norge setter seg selv i en konkurranseulempe. Finansdepartementets sammenligning med europeiske land viser at norske avgifter på diesel vil ligge høyere enn i blant annet Tyskland, Finland, Polen, Spania og Sverige.
Staten henter inn milliarder
Regjeringen har tidligere anslått at den midlertidige fjerningen av veibruksavgiften medfører et provenytap på om lag 3,3 milliarder kroner. Når avgiften nå kommer tilbake, betyr det tilsvarende økte inntekter til staten.
Motstanderne av avgiftsøkningen mener derfor at dette i praksis er en ekstra belastning på husholdninger og bedrifter i en tid hvor mange allerede opplever høye levekostnader, høye renter og økende utgifter.
Kan gi dyrere drivstoff
Hvor mye drivstoffprisene faktisk vil stige ved pumpen avhenger av flere faktorer, blant annet oljepris, kronekurs og konkurransen mellom kjedene. Men dersom avgiftsøkningen fullt ut veltes over på forbrukerne, vil prisøkningen bli merkbar. Regjeringen har tidligere beregnet at fjerningen av veibruksavgiften reduserte pumpeprisen betydelig. Når avgiften gjeninnføres, går effekten naturlig nok motsatt vei.
En ny avgifthøst
Med gjeninnføringen av veibruksavgiften står Norge foran en høst der både bilister og næringsliv må forberede seg på høyere drivstoffkostnader. Mens myndighetene argumenterer for avgifter som et virkemiddel for inntekter og klimaomstilling, frykter mange at regningen i for stor grad sendes til dem som er mest avhengige av bilen i hverdagen.
