Selvkjørende biler: Er vi klare til å overlate kontrollen?
Illustrasjonsbilde
Presset øker i Europa for å få godkjent flere biler med avanserte selvkjørende funksjoner. Tilhengere mener teknologien kan bidra til færre trafikkulykker og økt sikkerhet, mens kritikerne advarer mot å ta i bruk systemer som fortsatt ikke er godt nok utprøvd. Tallene med drepte i trafikken ser ut til å øke kraftig i 2026.
Trygg Trafikk mener dagens løsninger først og fremst er avanserte førerstøttesystemer, ikke ekte selvkjørende biler. Derfor må sjåføren fortsatt være oppmerksom og klar til å gripe inn dersom teknologien ikke håndterer en situasjon korrekt.
Flere europeiske land, blant annet Nederland og Danmark, har åpnet for bruk av enkelte systemer. Likevel reises det spørsmål om hvordan teknologien vil fungere på norske veier, som ofte er smale, svingete og har varierende kvalitet på veioppmerking og infrastruktur.
Bekymringen handler ikke bare om teknologien i seg selv, men også om menneskelig atferd. Når føreren går fra å kjøre aktivt til å overvåke et system, kan oppmerksomhet, reaksjonsevne og ferdigheter svekkes. Dersom sjåføren får for stor tillit til systemet, kan det bli vanskelig å reagere raskt nok når noe uventet oppstår.
I Norge pågår det allerede begrenset testing av enkelte førerstøttesystemer på utvalgte motorveistrekninger. Disse løsningene er imidlertid langt mer begrensede enn systemene som nå godkjennes enkelte steder i Europa, og forutsetter fortsatt at føreren følger nøye med.
Spørsmålet er derfor ikke bare om teknologien er klar for veiene våre, men også om vi mennesker er klare til å gi fra oss ansvaret bak rattet. Frem til både teknologi og regelverk er grundig testet, bør trafikksikkerheten veie tyngre enn ønsket om rask innføring av nye løsninger.
