Hvor var pressen?
Illustrasjonsbilde
Over 2000 allmennleger skrev under et opprop.
Fastleger, pasienter, pasientorganisasjoner og politikere samlet seg foran Stortinget. Det ble arrangert markeringer flere steder i landet. Pressemeldinger ble sendt ut gjennom NTB, redaksjoner ble kontaktet, og både pasienthistorier, politikere og leger stilte opp for intervjuer.
Likevel var de fleste store riksmediene i praksis fraværende.
Det er verdt å stille spørsmål ved.
For dette handlet ikke om særinteresser eller krav om bedre arbeidsvilkår. Det handlet om bekymringer for pasientene. Om tiden legen har til den enkelte. Om vurderinger av sykmeldinger. Om tilliten mellom lege og pasient.
Når over 2000 leger samtidig advarer om konsekvenser som kan ramme pasientene, skulle man tro det hadde nyhetsverdi.
Hvor mange må si fra før det blir en sak?
3000?
5000?
Pressen omtales ofte som samfunnets vaktbikkje. Nettopp derfor er det vanskelig å forstå stillheten når fagfolk forsøker å varsle om en utvikling de mener kan gå ut over befolkningen.
Samtidig fortjener Dagens Medisin anerkjennelse. De møtte opp, lyttet og dekket saken. Det viser at historien var der.
Spørsmålet er bare hvorfor så mange andre valgte å se en annen vei. Hvis ikke over 2000 leger som varsler om mulige konsekvenser for pasientene er en nyhet, hva skal egentlig til?
