Drivstoffavgifter rammer langt mer enn bilistene

• Høyere pris på bensin og diesel.
• Økte transportkostnader for privatpersoner.
• Økte kostnader for lastebiler, varebiler, busser og anleggsmaskiner.
• Høyere kostnader for landbruk, skogbruk og fiskeri.

For næringslivet

• Økte kostnader for transportbedrifter.
• Økte kostnader for håndverkere og entreprenører.
• Økte kostnader for varetransport og logistikk.
• Lavere fortjeneste dersom bedriftene ikke kan øke prisene.
• Risiko for færre investeringer og lavere aktivitet.

For varer og tjenester

• Dyrere matvarer.
• Dyrere byggevarer.
• Dyrere netthandel og hjemlevering.
• Dyrere håndverkstjenester.
• Dyrere kollektivtransport der drivstoff brukes.

For husholdningene

• Lavere kjøpekraft.
• Mindre penger til annet forbruk.
• Størst belastning på folk i distriktene med lange kjøreavstander.
• Større belastning for pendlere og barnefamilier.

For prisveksten (inflasjon)

• Økte transportkostnader presses inn i vareprisene.
• Flere bransjer får høyere produksjonskostnader.
• Samlet prisnivå kan stige.
• Inflasjonen kan holde seg høyere over tid.

For renta

• Høyere inflasjon kan føre til at Norges Bank:
  • Utsetter rentekutt.
  • Holder renta høy lenger.
  • I ytterste konsekvens øker renta dersom prisveksten blir for høy.

For staten

• Høyere inntekter fra drivstoffavgifter.
• Potensielt lavere forbruk og aktivitet i enkelte næringer.
• Økt behov for støtteordninger dersom rammede næringer får problemer.

Mulige samfunnseffekter

• Økte forskjeller mellom by og distrikt.
• Svekket konkurransekraft for distriktsnæringer.
• Høyere kostnadsnivå i hele verdikjeden.
• Lavere økonomisk aktivitet dersom kjøpekraften svekkes betydelig.