Pisa-sjokk: Norsk skole i fritt fall
Bilde for illustrasjon
De nye Pisa-resultatene for 2025 tegner et alvorlig bilde av norsk skole. Norske 15-åringer presterer svakere enn noen gang i lesing, matematikk og naturfag, og ligger nå under OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder.
Særlig bekymringsfullt er leseresultatene. Hele 34 prosent av norske elever regnes som svake lesere, mens tallet blant guttene er så høyt som 41 prosent. Ifølge ekspertene kan mange av disse få store utfordringer med videre utdanning og arbeidsliv.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun omtaler resultatene som «svært alvorlige» og erkjenner at utviklingen har gått feil vei over lang tid. Samtidig peker hun på den omfattende digitaliseringen av skolen som en mulig medvirkende årsak til de svake resultatene.
Til tross for at Norge bruker betydelig mer penger på skole enn mange andre land, presterer norske elever nå på nivå med land som har langt lavere utdanningsbudsjetter. Siden 2015 har resultatene falt kraftig i alle de tre hovedfagene som måles i Pisa.
Både lærerorganisasjoner, næringslivsledere og Barneombudet slår alarm. De etterlyser sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter, flere kvalifiserte lærere, mindre uro i klasserommene og en skole som setter kunnskap og læring tydeligere i sentrum.
Resultatene reiser ubehagelige spørsmål om retningen norsk skole har tatt de siste årene. Når stadig flere elever går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter i lesing og regning, handler det ikke lenger bare om statistikk. Det handler om fremtidige muligheter for den enkelte elev og om Norges evne til å konkurrere som kunnskapssamfunn.
De nye Pisa-tallene er derfor ikke bare et varsko. De er et signal om at norsk skole trenger en ny kurs dersom utviklingen skal snus.
