Vil gjøre det dyrere å trene: Folkehelse eller luksus?
Samtidig som myndighetene vil ha nordmenn mer i aktivitet, foreslår Skattekommisjonen å utrede moms på kommersielle treningstilbud. Forslaget møter kraftig motstand fra treningsbransjen.
I dag er treningstilbud ved treningssentre omfattet av momsunntaket for idrettsaktiviteter. Nå har Skattekommisjonen foreslått å utrede merverdiavgift på kommersielle treningstilbud, med et anslått proveny på rundt 1,5 milliarder kroner i året.
Debatten har blitt aktualisert etter at blant andre SATS og NHO Geneo har gått kraftig ut mot forslaget. SATS anslår at nær én million nordmenn kan bli berørt dersom full moms på trening blir en realitet.
Pris er allerede en hindring
Ifølge SATS, som viser til Virkes bransjerapport for 2025, oppgir omtrent én av fem som ikke trener i dag at kostnad er en barriere. Det reiser spørsmålet om høyere priser kan føre til at enda flere velger bort treningssenteret.
Det skaper samtidig et politisk paradoks.
Regjeringens handlingsplan «Sammen om aktive liv 2020–2029» slår fast at fysisk aktivitet er nødvendig for god helse og livskvalitet. Treningssentre har også fått en egen plass i planen, under overskriften «Treningssentre er viktig for mange».
Helsedirektoratet peker dessuten på at fysisk aktive gjennomgående har bedre fysisk og psykisk helse enn fysisk inaktive. Myndighetenes mål er at andelen som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet skal øke med 15 prosentpoeng innen 2030.
En dyr måte å spare penger på?
Det sentrale spørsmålet blir derfor om staten kan ende opp med å gjøre et viktig forebyggende helsetiltak dyrere samtidig som målet er å få flere i aktivitet.
Forslaget er foreløpig ikke vedtatt. Men debatten bør handle om mer enn hvor mange milliarder staten kan hente inn.
For dersom høyere priser gjør at færre trener, kan regningen for dårligere folkehelse i verste fall bli langt viktigere enn inntektene fra momsen.
