Statsbudsjettet for 2027: ingen økning i handlingsrommet for Buskerud
Regjeringen Støre la 7. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027. For Buskerud fylkeskommune er det lite å glede seg over. Den varslede realveksten i fylkeskommunenes inntekter er i praksis nær null når økte kostnader og demografiske endringer tas med i regnestykket.
På landsbasis foreslår regjeringen en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på om lag 600 millioner kroner. Men størstedelen av dette går med til å dekke utgifter som følge av befolkningsutviklingen. Når dette trekkes fra, står fylkeskommunene samlet igjen med en reell vekst på bare rundt 100 millioner kroner.
For Buskerud betyr det at de økonomiske utfordringene ikke løses. Tvert imot kan gapet mellom inntekter og utgifter bli enda større. Kostnadene øker langt raskere enn det budsjettet tar høyde for, særlig innen kollektivtransport, fylkesveier og digitalt utstyr til skolene.
Kollektivtrafikken får ikke nok
Regjeringen viderefører de 450 millionene som i revidert nasjonalbudsjett ble bevilget til kollektivtrafikk og tannhelse. Det er positivt at behovet anerkjennes, men midlene står ikke i forhold til de kraftige kostnadsøkningene som kollektivsektoren har opplevd de siste årene.
Konsekvensen kan bli at fylkeskommunene må redusere tilbudet eller finne penger andre steder i budsjettet for å opprettholde dagens rutetilbud.
Fylkesveiene glemmes igjen
Det mest skuffende er kanskje at den ekstra milliarden til fylkesveier som ble bevilget i 2026, ikke videreføres i 2027.
For Buskerud utgjorde dette nær 43 millioner kroner som kunne brukes til å ta igjen noe av det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Nå forsvinner disse midlene samtidig som behovene vokser.
Fylkesveinettet er avgjørende for skoletransport, kollektivtrafikk, næringsliv og beredskap. I Buskerud er særlig tilstanden på de rundt 400 broene en stor utfordring. Flere steder nærmer forfallet seg et nivå som krever omfattende og kostbare tiltak.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Buskerud ble beregnet til 4,7 milliarder kroner i 2024, og summen øker år for år. Det tilsvarer mer enn fylkeskommunens samlede årsbudsjett. Dette handler ikke bare om økonomi, men også om trafikksikkerhet, framkommelighet og regional utvikling.
Digital undervisning blir dyrere
Samtidig møter fylkeskommunene en kraftig kostnadsvekst på IKT-utstyr. Prisen på de enkleste elev-PC-ene har økt med over 100 prosent på kort tid, mens fylkeskommunene kun kompenseres for en generell pris- og lønnsvekst på 3,8 prosent.
For Buskerud alene anslås merkostnaden til mellom 35 og 40 millioner kroner i 2027. Det rammer særlig de videregående skolene, hvor alle elever skal ha tilgang til egen PC som en nødvendig del av undervisningen.
Dette er ikke utgifter fylkeskommunen kan velge bort. Likevel reflekteres ikke den reelle kostnadsutviklingen i de økonomiske rammene som regjeringen legger opp til.
Kutt i næringsutvikling
Også næringslivet i regionene rammes. Regjeringen foreslår å avvikle FORREGION, den siste ordningen som har bidratt til å mobilisere bedrifter til forskning og utvikling i distriktene. Samtidig reduseres bevilgningene til Innovasjon Norge ytterligere.
Dette svekker mulighetene for innovasjon, omstilling og etablering av nye arbeidsplasser i regionene. For et fylke som Buskerud, som er avhengig av et sterkt og konkurransedyktig næringsliv, er dette et steg i feil retning.
Et budsjett uten framtidsinvesteringer
Statsbudsjettet for 2027 gir få svar på utfordringene fylkeskommunene står overfor. Kollektivtrafikken får ikke tilstrekkelig kompensasjon, fylkesveiene nedprioriteres, kostnadseksplosjonen på IKT-utstyr ignoreres, og virkemidlene for næringsutvikling svekkes.
Resultatet er at Buskerud må gjøre mer med mindre, samtidig som vedlikeholdsetterslep og økonomiske utfordringer vokser. Dersom Stortinget ikke gjør betydelige endringer i budsjettet, risikerer fylkeskommunene å stå enda svakere rustet til å levere de tjenestene innbyggere og næringsliv er avhengige av.
