Når 40 prosent av budsjettveksten går til Nav: Hvem skal skape verdiene?
Forslaget til statsbudsjettet for 2027 avslører en utvikling som bør vekke bekymring langt utover de politiske skillelinjene. Rundt 40 prosent av den samlede utgiftsveksten i budsjettet går til Nav og folketrygden, samtidig som utgiftene til velferdsordningene har økt kraftig de siste årene.
Dette handler ikke om å kritisere mennesker som er syke, uføre eller pensjonister. Norge skal ha et sterkt sikkerhetsnett. Spørsmålet er om utviklingen er bærekraftig når stadig flere mottar ytelser, mens en relativt mindre andel av befolkningen står for verdiskapingen som finansierer ordningene.
Nav og Helsedirektoratet har tidligere advart om at folketrygdens utgifter vil vokse betydelig de neste årene. Hovedårsakene er flere alderspensjonister, økende sykefravær og flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Folketrygden utgjør allerede over en tredel av statsbudsjettet, og andelen ventes å øke ytterligere fremover.
Samtidig viser tall fra Nav og Statistisk sentralbyrå at om lag 600.000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet av ulike årsaker. Dette omfatter blant annet uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og andre med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Norge har dermed en av Europas høyeste andeler personer på helserelaterte ytelser.
Konsekvensen er at stadig mer av statens økonomiske handlingsrom bindes opp i løpende overføringer. Det betyr mindre rom for investeringer som kan styrke fremtidig verdiskaping gjennom samferdsel, energi, forskning og næringsutvikling. Når viktige prosjekter som Ringeriksbanen igjen blir skjøvet ut i tid, mens trygdeutgiftene fortsetter å vokse, er det naturlig å spørre om politikerne prioriterer riktig.
Utfordringen blir enda større når befolkningen eldes. Færre yrkesaktive skal finansiere velferdsordningene til stadig flere mottakere. Dersom utviklingen fortsetter, vil regningen til slutt måtte betales gjennom høyere skatter, økt bruk av oljepenger eller kutt i andre offentlige tjenester. Nav har beregnet at folketrygdens utgifter kan vokse til rundt 717 milliarder kroner innen 2032.
Derfor bør den viktigste debatten om statsbudsjettet for 2027 ikke handle om hvem som får noen millioner mer eller mindre. Den bør handle om hvordan vi får flere mennesker i arbeid. Hver person som går fra passiv ytelse til jobb styrker både sin egen økonomi og fellesskapets bærekraft.
Norge trenger en politikk som gjør det mer lønnsomt å jobbe, enklere å ansette og lettere å komme tilbake i arbeidslivet. Hvis ikke, risikererer vi at stadig større deler av statsbudsjettet går til å finansiere utenforskap, mens investeringene i fremtidens Norge nedprioriteres. Det er en kurs vi ikke har råd til å fortsette med.
