Debatt: Urealistiske forventninger knekker den norske skolen
Det er på høy tid å stille tydeligere krav til elevene.
I 2017 begynte jeg på lektorutdanning, to år etter at jeg var russ. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men den norske skolen er ikke til å kjenne igjen. Urealistiske forventninger gjør det vanskelig å være lærer. Og i en velferdsstat med strammere økonomiske rammer er ikke denne utviklingen bærekraftig.
De siste årene har fravær, adferdsproblemer, og mobbing eksplodert i skolen. Samtidig er stadig mer ansvar blitt flyttet fra elevene til lærerne. Slik jeg ser det, skapes da to alvorlige problemer:
- Vi bygger ikke robust ungdom, fordi elever blir vant til at livet skal tilrettelegges og være på deres premisser.
- Ressursene som kreves for å innfri elevenes rettigheter, fordrer en mangedobling av ansatte i skolen. Det ønsker få å bruke penger på.
Ansvaret ligger på lærerne og rektor
Vedrørende det første problemet har jeg i løpet få år i yrket fått høre:
«Barnet mitt er skolelei. Hvis ikke du endrer opplegget nå, blir han skolevegrer – og det er DIN skyld!» av en forelder.
«Drep deg selv, jævla fitte!» skrek en elev som utagerte i klasserommet. Reaksjonen fra ledelsen? «Du har nok håndtert situasjonen riktig, men du må huske at det er ditt hele og fulle ansvar å reparere den relasjonen som nå har fått seg en knekk.»
«Dersom en elev sover i timen, må du jobbe hardere for å treffe eleven.» «Eleven har ADHD, så vi kan ikke forvente at han forholder seg til frister.» «Du kan ikke gi anmerkning for dårlig oppførsel, for da presser vi ham ut av skolen.»
Jeg skulle ønske dette var hypotetiske spissformuleringer, men dessverre er alle utsagnene direkte sitater.
Blir en elev mobbet av andre elever? Da er det ikke først og fremst mobberne, men lærere og rektor som får ansvar for å stoppe mobbingen.
Fravær? Da må lærere finne ut om eleven har fysiske eller psykiske plager, sliter med å sove eller kjeder seg – og deretter sørge for at eleven har mer lyst til å være på skolen enn hjemme. Hvor er ansvarliggjøringen av ungdommene?
Bygger vi robuste ungdommer? Eller elever som sliter dersom ikke arbeidsliv og sosialt liv er på deres premisser?
Det trengs en avklaring
Det andre problemet er at svært få ønsker å mangedoble skolebudsjettene. Såkalt «kraftfulle tiltak», som krav om miljøarbeidere på alle skoler og to lærere i klasserommet, monner ikke når du daglig har 60 elever som alle helst vil ha et skreddersydd én-til-én-opplegg.
I tillegg må lærere dokumentere tiltakene som blir gjort, og ombud og konsulenter må kunne gjennomgå dokumentasjon for å se at elevenes rettigheter er innfridd.
Heldigvis er det bare et mindretall som følger reglene til punkt og prikke, ellers hadde hele skolesystemet kollapset. Hvis vi faktisk skal innfri elevenes rettigheter, må bemanningen i samtlige norske skoler femdobles, minst.
Så da er spørsmålet hva vi skal gjøre i en tid hvor vi ønsker å kutte offentlige utgifter. Jeg mener det er på høy tid å avklare hva skolen skal gjøre, og hva som kan forventes av lærerne. Det er også på høy tid å stille tydeligere krav til elevene.
