Når tilliten forsvinner: Bør pressestøtten avvikles?
Bilde for illustrasjon
Tillit er medienes viktigste kapital. Uten tillit har ikke aviser, TV-kanaler eller nettmedier noen spesiell verdi. Derfor bør det ringe noen varsellamper når stadig flere nordmenn opplever at mediene behandler like saker ulikt.
De siste årene har mange reagert på det de oppfatter som forskjellsbehandling i dekningen av politikere, rådgivere og andre personer med makt og innflytelse. Spørsmålene går igjen:
Hvorfor navngis noen, mens andre skjermes?
Hvorfor brukes bilder og forsider i enkelte saker, mens andre nesten ikke omtales?
Hvorfor får enkelte saker ukesvis med oppmerksomhet, mens andre forsvinner etter én kort notis?
Det er ikke nødvendigvis bevis for politisk slagside. Men det er nok til at mange begynner å tvile på om mediene behandler alle likt.
Pressestøtte og uavhengighet
Forsvarerne av pressestøtten peker på at den er nødvendig for å sikre mediemangfold og lokal journalistikk. Det er gode argumenter.
Norge trenger lokalaviser. Norge trenger gravende journalistikk. Norge trenger journalister som gransker kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltning og næringsliv.
Men ordningen reiser også et legitimt spørsmål:
Hva skjer når stadig flere opplever at mediene ikke representerer dem, samtidig som de finansieres av fellesskapet?
I dag mottar en rekke norske medier betydelig offentlig støtte. Da må det også være lov å diskutere om ordningen fungerer etter hensikten.
Vi trenger journalister, ikke influensere
Den viktigste debatten handler kanskje ikke om hvor mye støtte mediene får, men hva slags journalistikk støtten faktisk bidrar til.
De fleste har ingen problemer med å støtte:
- Gravende journalistikk.
- Lokaljournalistikk.
- Kritisk maktkontroll.
- Avsløringer av korrupsjon og maktmisbruk.
Men mange reagerer når deler av mediene framstår mer opptatt av:
- Klikk.
- Kjendisstoff.
- Moralisering.
- Politiske kommentarfelt forkledd som nyhetsjournalistikk.
Innbyggerne forventer journalister som stiller kritiske spørsmål til alle makthavere, uavhengig av partitilhørighet, ideologi eller posisjon.
Når denne forventningen svekkes, forsvinner også tilliten.
Skal markedet avgjøre?
Tilhengere av å avvikle pressestøtten argumenterer for at mediene må stå på egne bein.
De mener at:
- Aviser som leverer kvalitet vil få lesere.
- Journalister som gjør en god jobb vil bli lest.
- Medier som mister tilliten må ta konsekvensene av det.
Argumentet er enkelt:
Hvis produktet er godt nok, vil folk betale for det.
På samme måte som andre virksomheter konkurrerer om kundenes tillit, burde kanskje mediene i større grad gjøre det samme.
En nødvendig debatt
Pressestøtten har vært en bærebjelke i norsk mediepolitikk i flere tiår. Men ingen ordninger bør være fredet fra debatt.
Spørsmålet er ikke om Norge trenger journalistikk. Det gjør vi.
Spørsmålet er om dagens støtteordning bidrar til mer uavhengig journalistikk, eller om den over tid har skapt en mediebransje som er blitt for langt unna folk flest.
For én ting er sikkert:
Dersom stadig flere nordmenn opplever at mediene ikke behandler like saker likt, hjelper det lite hvor mye støtte de mottar.
Tillit kan ikke vedtas over statsbudsjettet.
Den må fortjenes, hver eneste dag.
