Når klimakrav gjør veiene dyrere: Hvem betaler prisen?
Norsk samferdselspolitikk handler ikke bare om asfalt og anleggsmaskiner. Den handler også om trafikksikkerhet. Derfor bør det vekke oppsikt når stadig strengere klima- og miljøkrav gjør veiprosjekter dyrere og reduserer hvor mye vei samfunnet får bygget for de samme pengene.
Regjeringens uttalte mål er å ta vare på eksisterende veier og redusere vedlikeholdsetterslepet. Samtidig viser budsjettall at etterslepet fortsatt vokser. Kritikken fra flere hold er at stadig dyrere klima- og miljøkrav spiser opp midler som ellers kunne vært brukt på vedlikehold, rassikring og nye veiprosjekter.
Dette handler ikke bare om økonomi. Det handler om sikkerhet.
Hver kilometer ny eller utbedret vei kan bety færre møteulykker, bedre sikt, sikrere kryss, bredere skuldre og mindre risiko for utforkjøringer. Når prosjekter blir utsatt fordi kostnadene øker, må trafikantene fortsette å kjøre på veier som allerede er vurdert som for smale, for svingete eller for dårlig vedlikeholdt.
Ingen er imot å redusere utslipp. Men også klimatiltak må vurderes opp mot hva samfunnet får igjen for pengene. Dersom utslippskutt i enkeltprosjekter koster mange ganger mer enn alternative klimatiltak, er det legitimt å spørre om ressursene kunne gitt større nytte andre steder.
Resultatet av dyrere prosjekter er ofte enkelt: Færre kilometer vei bygges eller utbedres innenfor samme budsjett. Da blir køene lengre, vedlikeholdsetterslepet større og nødvendige trafikksikkerhetstiltak utsatt.
Den politiske diskusjonen bør derfor ikke handle om klima eller trafikksikkerhet. Den bør handle om hvordan vi oppnår begge deler. For hver kilometer vei som ikke blir bygget eller utbedret, er det ikke bare fremkommeligheten som settes på vent. Det kan også være neste viktige skritt mot en tryggere vei for norske trafikanter.
